Ellers er jeg hjertens enig i det du sier om verdsettelsen av ekspertkunnskap. Som astrofysiker blir jeg jo jevnlig bedt (for ikke å si mast på) av andre wikipedianere om å bidra mer på ulike måter. Mine erfaringer som fagmann er altså bare positive. Noe av Bjørn Stærks problem, og det innrømmer han også i sin siste kommentar, er at han egentlig ikke kjenner det norske wikimiljøet.

At flere bidragsytere til en artikkel bidrar til en dårligere tekst er det noe i, jfr artikkelen i det tyske tidsskriftet Stern i desember 2007. Testen viste at tyskspråklig Wikipedia var bedre enn Brockhaus på alle områder, bortsett fra god tekst. Men bemerk at Wikipedia på tross av denne svakheten ble utropt til vinner av testen.

At ekspertkunnskap ikke verdsettes på Wikipedia er derimot feil. Derimot må eksperter som bidrar der vise til kilder, men for forskere burde ikke det være noe problem.

Ulf Larsen
Bidragsyter Wikimedia/Wikipedia

Stadig flere Wikipedia-artikler er utstyrt med kildehenvisninger, ikke minst i form av pekere. For meg betyr det at jeg oftere og oftere bruker Wikipedia som utgangspunkt når jeg skal videre ut på nettet. Innen mitt fagfelt kan Wikipedia være mer treffsikkert enn Google mht til å liste gode pekere.

Som aktiv Wikipedia-skribent er jeg helt enig i at skrivekunst ikke kan utføres av en komité. De beste artiklene kommer når én person skriver et utkast, for at deretter andre brukere driver med språkvask og kommer med forslag til endringer. Artikler der mange skriver litt blir sjelden gode.

Et eksempel på dette er artikkelen om Sovjetunionen (på bokmåls-Wikipedia), som var «ukens dugnad» en periode. Etter ukens dugnad så den omtrent slik ut: http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sovjetunionen&oldid=3904121 , der mange forskjellige brukere hadde skrevet ett eller to avsnitt hver. Jeg har tatt tak i artikkelen den siste måneden, og nå ser den slik ut: http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sovjetunionen&oldid=4100070 . Artikkelen er fortsatt ikke veldig god, men jeg vil hevde at den er veldig mye bedre enn for seks uker siden.

Det store påtrykket av lesere og bidragsytere og medieoppmerksomhet ødela mye av det som var bra med den engelske utgaven. Hvis du sier at det ikke har skjedd med den norske ennå, så er det kanskje verdt det å bidra allikevel, nå. Men de som gjør det bør være obs på de uløste systemsvakhetene, selv om de ikke er gjeldende overalt. Det er litt som med Usenet: Når brukermengden i en gruppe passerte et visst antall skjedde det noe alvorlig galt med tonen, og det fantes ingen løsning, og nå er hele teknologien forbikjørt.

For å oppsummere tror jeg litt av uenigheten vår dreier seg om at vi er vant med forskjellige språkutgaver av Wikipedia. Uansett lykke til med å gjøre den norske god – jeg liker ideen om Wikipedia, jeg tror bare ikke den skalerer.

Mitt hovedinntrykk, som også er basert på kontakt med en rekke wikipedianere, og rollen som juryformann i forbindelse med artikkelkonkurransen ifjor, er altså at norske Wikipedia har så få bidragsytere at en ny artikkelforfatter vil ha gode muligheter til å nå fram. Jeg vil tro at dette særlig er tilfelle om artikkelen er oversatt, som “Makroøkonomi” jo ser ut til å være.

Din posisjon forvirrer meg endel. På den ene siden fraråder du sterkt akademikere som har “en ordentlig jobb” å “kjempe på Wikipedia”. Deretter innrømmer du at du bruker den norske varianten for lite til å vite om problemene du advarer mot er vanlige der, og stiller spørsmål som går direkte på nytteverdien av å bidra. Betyr det at du fremdeles fraråder akademikere å bidra til norske Wikipedia, eller har du nå inntatt et mer avventende syn på saken?

Men – jeg bruker norsk wikipedia lite, og problemene jeg skriver om er kanskje typiske den engelske varianten. Bidrar du selv (eller andre her) til norsk wikipedia, og hvilke erfaringer har du hatt? Hva sier folk der hvis noen f.eks. ønsker å skrive om en rotete artikkel fra bunnen av?