Nettopp. Den teknologiske og forretningsmessige utviklingen har omtrent stoppet. Som blogget mange ganger her, er platene og bøkene for dyre og for bundet opp i DRM til at konseptet vil ta av. Synd, men sånn ser det ut pr. nå.

Jon Bing (hvem han nå er) virker kanskje overivrig. Men at toget har gått fra leseplaten, der tror jeg du tar feil. Sant nok så ser jeg problematikken i hele greia med leseplaten. Men i bunn og grunn er konseptet utrolig genialt, lite sammenlignbar med mini laptoper som mange mener.

Eneste som skorter er den teknologiske utviklingen, leveringssystem av e-bøker, og evnen til å holde seg til ETT drm format. Kindle fra Amazon har gjort noe stort faktisk. Problemet for alle utenfor USA er at man ikke kan bruke det. Og Kindle ser jo ikke særlig pen ut da.

Som nevnt over så kan man ikke sammneligne formatet leseplater har med laptoper eller mini laptoper. Ganske enkelt på grunn av formfaktor og levetid på batteri. For ikke å nevne at en laptop gjerne tar lenger til å starte opp å gjøre klar og har også en annen funksjon enn leseplate som har spesifikke funksjoner.

Med formfaktoren og batterilevetiden til en leseplate så er den mye mer mobil på den måten at man ikke nødvendigvis er avhengig av å ha en veske for å ha den i. Man kan enkelt legge den på innsiden av jakkelomma (alt etter størelsen man kjøper). Den veier lite og tar evt lite plass og vekt i veska. Og du er ikke avhengig av å måtte finne deg en kontakt hver 2. time hvor enn du er. Sitter du på toget fra oslo til Åndalsnes så kan du sitte hele veien å lese. Når du kommer frem så er det bare å legge lesplata på innerlomma. Minilaptopen må lades, bootes, og det tar også tid å slå den av. i tilleg til at du er avhengig av å ha noe å ha den i.

Det andre store problemet er at dagens leseplater ikke har noe å still opp mot gode gammle bøker når man sitter å skriver en akademisk oppgave eller noe sånnt og er avhengig av å lett kunne hoppe fra mange sider etc. Eks fra stikkordslista til midt i boka på ett blunk.

Bortsett fra att dagens leseplater er upraktisk i akademisk/forsknings bruk så kan man glatt erstatte bohandler med ett system som Amazon har. Men så lenge utviklerene er treige, dyr pris, og dårlig til å markedsføre seg. Og folk generelt ikke ser verdien i leseplata så kommer det til å ta en lang stund før det blir vanlig.

Egentlig er det synd. For med leseplate som ett skikkelig standard bokformat så kunne vi spart miljøet for mye. Forestill deg 20 år med en leseplate fra barn av i forhold til alle barnebøkene, skolebøkene, litteraturen du lese etc. Tenk på all resursen som blir brukt til det i forhold til å oprettholde en server hvor hundretusenvis av mennesker kan laste ned ebøker trådløst eller via usb.

Mulighetene er mange. Det er bare liten vilje.

“(There’s an old Brazilian joke: “Brazil is the country of the future — and always will be.” E-books have been like that.) But we may finally have reached the point at which e-books are about to become a widely used alternative to paper and ink.

That’s certainly my impression after a couple of months’ experience with the device feeding the buzz, the Amazon Kindle.”

“But they’ll have to find a way. Bit by bit, everything that can be digitized will be digitized, making intellectual property ever easier to copy and ever harder to sell for more than a nominal price. And we’ll have to find business and economic models that take this reality into account.

It won’t all happen immediately. But in the long run, we are all the Grateful Dead. ”

http://www.nytimes.com/2008/06/06/opinion/06krugman.html?ex=1370404800&en=c60ddb0ff4f82f9d&ei=5124&partner=permalink&exprod=permalink

XO-prosjektet har vist at man kan lage uhyre energisnåle konvensjonelle datamaskiner.

“Energisnåle”, Eirik? Begynt å skrive svensk, nå? ;-) Eller har jeg gått glipp av en svorsk nyorddannelse her?

Ellers har jeg selv en klar preferanse for også å lese faglitteratur i papirbasert “mursteinsform”, det være seg lærebøker eller databøker/datablader (NB, for ikke-elektronikere: “databøker” her i betydningen “bøker/hefter med ingeniørmessig detaljbeskrivelse av komponenter”—alt fra enkelttransistorer til mikroprosessorer, GPS-mottakerkretser, MP3-dekodere, osv.).

Mtp nevnte databøker er den ideelle lesemåte for meg å ha et papireksemplar til fordypning og notater—får mye mer roen over meg til konsentrasjon og kritisk gjennomgang av stoffet på den måten—pluss en tekst-/PDF-fil til kjapp søking; nettstedet til leverandøren er jo også greit ifm rettelser og oppdateringer av papirutgaven.

Er temmelig sikker på at mange andre fagfolk føler det samme savnet av papirmanualene som meg, ut fra min erfaring fra arbeidslivet. Etterhvert som komponentleverandørene har sluttet å tilby databøker i papirform (paperback), har man vært nødsaget til å skrive ut og binde inn bøkene selv—mange av oss savner dypt og inderlig den tiden da man fikk oppdaterte bøker fritt tilsendt fra leverandøren (ofte i store tunge postsekker fra opprinnelseslandet, typisk USA, til Norge, helt gratis på forlangende). Nuvel, nok mimring…

Stig A.: jeg tror absolutt at feltmanualer av typen flight books og service-/reparasjonshåndbøker for fly-/bil-/&c-mekanikere egner seg ypperlig på robuste leseplater. Er de i tillegg trådløsnettilkoblet (etterhvert en selvfølge), bør man jo også være sikret at mekanikerne til enhver til følger oppdaterte prosedyrer. Mener faktisk å huske at det har skjedd ymse ulykker av varierende alvorlighetsgrad pga manglende oppdatering av flyservicemanualer opp igjennom tiden. E-bøker og leseplater kan altså redde liv, no less!

En tilleggsfordel med slike enheter er selvfølgelig at man kan legge enkle animasjoner for instruksjon/assistanse og kontroll av service og reparasjon, direkte inn i bøkene, sammen med sjekklister hvilkes avkryssinger og signaturer overføres tilbake til flyets og selskapets servicedatabase umiddelbart etter operasjonen. Sparer til og sikrer kontroll/oppfølging/delebestilling.

Og, jepp, “A Young Lady’s Illustrated Primer” er helt klart kongen (dronningen?) blant universal-lese-og-lære-dingser. Punktum. Skulle likt å ha en tilsvarende “A Semi-Youngish Geek’s”-utgave av den, ja. :-)

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_e-book_readers

Det er veldig lovande spesifikasjonar på desse no, og brukarforuma visar at folk som har prøvd desse er jamt over nøgde. Det går ganske raskt framover med utviklinga no for tida. Men det er nok mest nisjer som treng dette førebels. Pocketbøker kjem sikkert til å vere favoritten for lesing av romanar og slikt i lang tid. For tunge pensumbøker derimot så trur eg det ikkje går så lenge før dette er normen. Her er jo folk litt unge av seg også, og då går det litt fortare å ta opp nye arbeidsmåtar.

Problemet med å gjette er jo alle faktorane som kjem siglande inn på kvar sine rekesmørbrød, og som det er umogleg å halde kontroll over. Kan hende noen hadde gjetta det, men eg hadde ikkje greidd å føresjå suksessen til ITMS for ganske få år sidan. I retrospeksjon, med oversyn over alle suksessfaktorane, ser ein jo logikken i det, og nokre av oss er vel litt for ivrige i å overføre nokre av desse prinsippa til andre meir eller mindre analoge medium som står for fall. Likevel: Eg trur på vegen om tenestene, den enkle tilgangen til eit stort utval, der nokre har tatt jobben med å setje alt i eit system for meg.

Du har sjølv (tidlegare) vore inne på rolla til bibleotekaren som ein viktig faktor, og som eit argument mot ei flat tilgjengeleggjering av tekst, slik vi ser konturane av i Google Books. Eg følgjer den tanken, og trur at ITMS og Amazon er ein måte å gjenfinne ein tryggleik, balanse, som lyttar og lesar, i eit elles svært så digitalt rom. Det er derfor eg trur på desse tenestene då, anten knytt til ein bestemt teknologi, men ikkje nødvendigvis — dei fungerer på ein måte som fyren i platesjappa, eller bibleotekaren (jada, eg tøyer det litt).

Men vi er enkle — eg i alle fall. Trass i at eg ikkje vil ha problem med å finne musikk på nettet, likar eg å henge mellom platemeldingar på ITMS eller bokmeldingar på Amazon, og klikke mellom samples og sjå på bilete. Det gjer ITMS og Amazon til butikkar for meg, og gjer at eg heller brukar pengar der.