Det er ikke bare tøv, det er tøv en kjempe verdig.

Men best er denne replikkvekslingen, fra intervjuet med ham i Dagbladet:

– Jeg har aldri lest en blogg og kommer aldri til å gjøre det.
– Hvordan kan du fordømme ytringer du aldri har lest?
– Jeg har jo hørt om det.

Her trer Solstad inn i en hevdvunnen tradisjon fra kjøpesenterkafeer og skjenkesteder det ganske land over. Kafeer og skjenkesteder befolket av de Solstad helst så holdt kjeft – fordi de ikke har grunnlag for sine meninger og derfor, ifølge den vise mann, bidrar til å forpeste den offentlige samtale om alt fra fotball til islam.

Ytringsfriheten ødelegger for ytringsfriheten i og med at man beskyldes for å angripe ytringsfriheten med en gang man angriper ytringen. (eller noe sånt)

Jeg har ikke hevdet at det står noe om årsaker til at dronten døde ut, kun påpekt at dronten fremstilles som særskilt lett å kakke i hue.

Jeg har ganske riktig ikke møtt en dronte, men de er blitt forsket ganske mye på de siste årene og vi begynner å danne oss et godt bilde av dem. Og det undergraver i betydelig grad metaforen.

Det eneste som egentlig gjenstår er at de antagelig var akkurat så dumme som en vraltende due som ikke har møtt en utfordring på mange århundrer kan tenkes å være. De er, som pandaen, et godt eksempel på et dyr som er så spesialtilpasset fra naturens side at selv små endringer kan få katastrofale resultater.

Forøvrig later det til å være en liten trend blant vitenskapspopularisatorer å misbruke dronten. Dawkins kolporterer myten om at de døde ut fordi nederlandske sjømenn moret seg med å slå dem til døde, som eksempel på hvordan verden er blitt et så meget bedre sted.

Den delen av utsagnet som jeg syns var interessant, er den siste setningen. Jeg tror nemlig hun har tolket Solstad riktig: det er egentlig en debatt om dannelse han ønsker å reise, men fordi han nå engang har den formen han har, har han landet i en debatt han ikke kan vinne.

“Det finnes ikke noe kompromiss mellom ytringsfrihet og ikke-ytringsfrihet. Ytringskultur er noe annet, vel verdt en debatt.”

Er det så enkelt? I norsk lov har vi vel såvidt jeg husker relativt mange forbud mot ytringer: Trusler, oppfordring til lovbrudd, rasisme, og fremdeles en viss religiøs beskyttelse. I tillegg kommer denne åndsverksloven (som jeg gjerne vil endre kraftig), som hindrer meg i å ytre noe som noen andre har copyright på. Jeg er tilhenger av noen av disse begrensningene. Betyr det at jeg er mot ytringsfrihet?

Forøvrig oppfatter jeg at det viktigste Solstad pirker borti er at noen skyver ytringsfriheten foran seg for å fremme en helt annen agenda – kanskje litt i likhet med at enkelte på ytre høyre plutselig har funnet det opportunt å bli feminister.