Energiscenarier for 2050

I likhet med en rekke andre store oljeselskaper (typifisert med BP som redefinerte forkortelsen til Beyond Petroleum) jobber Shell med scenarier for en verden med mindre olje. Shells scenariebyggere introduserer her begrepet TANIA – There Are No Ideal Answers – som baserer seg på at utviklingstrekkene vi ser idag er så store i skala og kompleksitet at de ikke uten videre lar seg snu. Å endre verdens energisystem i en mer bærekraftig retning tar tiår.

I Scramble-scenariet (“Hver tar sitt” er en grei norsk oversettelse) handler verdens nasjoner etter egen interesse fram mot 2050. Ideen om gjensidig avhengighet står svakt, og politikken er lite preget av forebygging. Isteden velger man å takle problemene, det være seg oljemangel eller klimasjokk, etter at de oppstår. I Scramble-verdenen er olje fra tjæresand og oljeskifer sentrale energikilder, og man er på vei mot et langsiktig CO2-nivå på godt over 550 ppm (deler per million), mot dagens 380 ppm. Tiltak for å bremse økningen i CO2 binder opp stadig større økonomiske og vitenskapelige ressurser.

Blueprints-scenariet (“Alle snakker med hverandre”) forutsetter at press fra lokalt og regionalt nivå tvinger nasjonale og globale aktører til å sette økonomisk utvikling, energisikkerhet og miljøproblemer på dagsorden. I USA gjennomfører man virkelig målsetningen om å nå europeisk drivstoff-effektivitet innen 2020. Et effektivt system for karbonkvotehandel fører til en kraftig vekst i energiproduksjon fra rene kilder, karbonfangst og energiøkonomisering. I dette scenariet bruker gjennomsnitteseuropeeren- og amerikaneren 30 % mindre energi idag, CO2-utslippene er fallende og det globale nivået er i ferd med å stabilisere seg på 550 ppm.

Felles for scenariene er at de ikke spår verdens undergang. Ei heller ser de for seg en verden helt uten olje i 2050, noe som virker rimelig med tanke på at ConocoPhilips nå planlegger å drive Ekofisk-feltet fram til 2050. Det er lett å se tegn til scramble-oppførsel idag, det være seg Russlands bruk av gass som politisk pressmiddel, “det store spillet” rundt Sentral-Asia og Midtøsten eller Kinas sterke satsing på energiutvinning i Afrika. Men samtidig finner vi stadig flere eksempler på lokal handling med et globale tilsnitt, fra amerikanske delstaters offensive satsing på miljøtiltak til C40-koalisjonen av “megabyer”.

(Via Dot Earth)

Share/Bookmark

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.