Menneskekroppen er en effektiv energikilde. Selv en stillesittende person produserer rundt 100 W, mer enn nok til å drive en kraftig lyspære eller tre-fire bærbare datamaskiner. Problemet er at energien stråles ut i form av varme, som for øyeblikket lettest kan konverteres til elektrisk energi via termoelektriske elementer med en effektivitet på bare 3 %. Selv om all energi fra kroppen ble fanget opp, ville vi bare sitte igjen med 3 Watt, altså. Dette er utgangspunktet for forskningen som gjøres av USAs militære og NASA. I kamptsituasjonen eller ute i verdensrommet er det lett å se for seg situasjoner der batteriet går tomt, og påfyll fra kroppsvarme kan bli nyttig. Metodene som er vurdert i tillegg til termoelektriske elementer, er:

  • Piezoelektriske enheter som lager elektrisitet når de utsettes for trykk. Brukes allerede i joggesko som lyser når man løper.
  • Utnyttelse av bevegelsesenergi, basert på samme prinsipp som gammeldagse selvtrekkende klokker.
  • Generatorer som kobles til direkte kroppens muskler, f.eks. de store muskelgruppene i låret.
  • Elektrostriktive polymerer, stoffer som produserer strøm når de strekkes og trekker seg sammen.

Ingen av disse teknikkene har foreløpig resultert i noe mer effektivt enn å integrere fleksible solcellepaneler i klær, for eksempel. Men om man lykkes med å videreutvikle en eller flere av teknikkene, kan kroppsprodusert strøm få bred anvendelse. Innen medisin kan de bli brukt til å drive sensorer og annet utstyr som er implantert i kroppen, for eksempel nevroteknologiske implantater i hjernen.

Kilde: Flickr

Det er også lett å se for seg hvordan ungdomskulturen kan ta i bruk slike energikilder. Et eksempel: kombinasjonen av elektronisk blekk, kroppsenergi og den sterke trenden i retning av tatovering og piercing, kan resultere i tatoveringer som kan forandre utseende. Levende tatoveringer, e-tattoos eller e-tattiser, vil drives med strøm fra brukerens kropp. Teknisk sett er det intet i veien for å implantere mikrobrytere. I 2050 er tatoveringen over kanskje det synlige grensesnittet mot en kroppsvarmedreven musikkspiller under huden, som leverer lyd til hjernens hørselsenter når notene berøres.