India på vei mot matunderskudd

Times of India melder at økning i de globale matvareprisene og et strammere verdensmarked for mat kan føre til matmangel i India for første gang på mange tiår. India regnes ofte som det mest vellykte eksempelet på at revolusjonerende jorbruksteknikker kan snu matunderskudd til overskudd. Den grønne revolusjonen på 1960- og -70-tallet, som tok i bruk nye og mer effektive kornsorter utviklet av agronomen og Nobelprisvinneren Norman Borlaug, gjorde India selvforsynt med mat.

At India de siste årene har måttet importere korn skyldes at jordbruksproduksjonen har stått på stedet hvil i en periode med befolkningsvekst og kraftig velstandsøkning. Indias økonomi har vokst med mellom 7 og 9 % det siste tiåret, med det resultat at fattigdommen er redusert med 10 %. Samtidig vokser befolkningen med 1,5 % årlig, hvilket vil si at man har mellom 15 og 20 millioner nye munner å mette hvert år. Den indiske regjeringens mål er å øke hveteproduksjonen fra nåværende 76 millioner tonn i året til 109 millioner tonn i 2020, men om dagens tendens vedvarer er det lite trolig at det vil nås (PDF).

Skal man tro det Delhi-baserte forskningsinstituttet Indian Agricultural Research Institute (IARI) kan dette bildet bli enda mørkere på lang sikt, dersom de mest negative klimaprognosene slår til. Ifølge beregninger som instituttet har utført, kan hveteproduksjonen reduseres med mellom 10 % og 40 % fram mot 2080. Dette tapet kan reduseres kraftig dersom bøndene tilpasser seg endringene ved å justere f.eks. plantetidspunktet, men det er også et hint om at India kan trenge nok en grønn revolusjon i tiårene som kommer. Den vil i så fall ganske sikkert involvere genmodifiserte plantesorter.

Share/Bookmark

5 kommentarer

  1. Einar says:

    Befolkningen i verden øker og dyrkbar jordarealer minker. Det som skjer i India er muligens et varsko om hvordan det blir i resten av verden. Å bestiller en grønn revolusjon er lettere sagt enn gjort fordi som sagt minsker jordbruksarealene og i tillegg er tigangen til vann en minimumsfaktor.

  2. Eirik says:

    Einar: Du er helt klart inne på noe. Løsningen på minkende dyrkingsareal er å øke produksjonen per arealenhet, som jo var det som skjedde under den grønne revolusjonen. Men det blir en nøtt å få det til dersom vann også blir mangelvare. Dette er noe det jobbes med, jamfør denne artikkelen om vannforvaltning i India i framtiden.

  3. Mardon says:

    Egentlig er hele verden på vei mot et matunderskudd nå. Flere land innfører eksportforbud av ris, mens andre samtid ønsker å kjøpe inn store mengder. FN ønsker i samme setting at de rike landene skal bidra med mer penger. Både fordi pris på mat stiger og antallet som trenger hjelp stiger.

    Tja, tror vi begynner å få et problem.

  4. Eirik says:

    Mardon: Vi har utvilsomt et problem dersom vi fortsetter å konsumere kalorier i samme takt som nå. Men vi har også et potensiale for innsparing, f.eks. ved å flytte mer av kaloriinntaket over fra kjøtt til plantekost. Sannsynligvis kan Jorda fø de forventede 10 milliarder innbyggerne i 2050, men det kan bli mindre overdådig enn nå.

  5. Mardon says:

    Javisst kan vi oppnå mye ved å spise mer frukt og grønt enn kjøtt. Problemet er jo at jo større velstandsøkningen blir jo mer kjøtt ønsker man å spise. Se også dette i sammenheng med at havet er i ferd med å bli overbeskattet og surere hav (havet er i ferd med å bli mettet med CO2) og en stadig økning i befolkningen så er trenden en stadig synkende proteinmengde til en stadig økende befolkning.

    Det må jo stoppe før eller siden. Ingen trær vokser inn i himmelen.

    De ti milliarder innbyggerne du snakker om i 2050 lever faktisk i en varmere verden. Mer varme og tørke enkelte steder og mer nedbør og fuktighet andre steder. Stigende havnivå vil føre til at mer land blir lagt under vann og områder i brakkvannssoner blir umulig å plante vekster i fordi grunnvannet har blitt salt. Stadig minskende isbreer gir mer uforutsigbare vekstsesonger.

    Beklager men jeg tror vi har et problem lenge før 2050.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.