Aftenposten skriver om en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI), som bl.a. konkluderer med at en økning i bensinprisen til 25 kroner literen er nødvendig for å kutte CO2-utslippene med en tredel innen 2020. Deretter har avisen snakket med en rekke norske politikere, blant annet SVs Inga Marte Thorkildsen, som kommenterer en fordobling av bensinprisen slik:
Det er helt urealistisk. Vi lever i et land der folk er avhengige av å bruke bil. Vi kan ikke tvinge folk som ikke har andre alternativer, til å gå over til hest og kjerre.
Det mest interessante med denne saken (bortsett fra at vi har å gjøre med en stortingsrepresentant som tror alternativet til bensin er hest og kjerre) er ikke anslagene fra TØI, men snarere forestillingen om kontroll som legges for dagen av Aftenposten og aktørene avisa snakker med. Bensinprisen ses på som noe som vedtas i Stortinget, og ikke som et produkt av tilbud og etterspørsel på verdensmarkedet, eller for den saks skyld et produkt av et globalt økonomisk, politisk og teknologisk kappløp.
Spørsmålet er ikke om oljeproduksjonen etterhvert vil avta, men om vi klarer å utvikle rimelige og effektive alternativer til bensin før oljemangel driver prisen langt over smertegrensen. Optimistene peker på at vi er godt igang med tiltak som energiøkonomisering, biobrensel, og batteriteknologi, mens pessimistene minner om at vi ikke bare skal dekke dagens behov for drivstoff, men også en sterk vekst i etterspørselen i India og Kina. I det perspektivet er den indiskproduserte billigbilen Tata Nano et varsel om det som vil komme.
Det er også viktig å huske på at en fordobling av bensinprisen i 2008-kroner ikke vil innebære at bensinutgiftenes andel av husholdningsbudsjettet blir fordoblet, om inntektsutviklingen de kommende tolv årene er noe i nærheten av det vi har sett de siste tolv. Summa summarum: det er godt mulig at hendelser utenfor vår kontroll vil drive bensinprisen opp i både 25 og 30 2008-kroner i 2020. Det kan til og med tenkes at det er en bra ting. Nordmenn flest vil likevel være istand til betale det bensinen koster. Og ergre seg når de gjør det.
07/04/2008 at 22:41
Hei, Eirik. Apropos oljetoppen. Kanskje du kunne kommentera litt meir generelt om oljetoppen og kva betydning det vil få for folk? Det må vel vera eit perfekt tema for denne bloggen. Eg søkte også gjennom forfattarbloggen din, og fant berre ein enkelt referanse til oljetoppen, og det gjald eigentleg høghastighetstog, viss eg leste riktig. Og dette innlegget handlar om bensinprisar. Eg skjønar at sjølve omgrepet oljetoppen, eller peak oil, ikkje spesifikt refererer til den datoen olja vil ta slutt, men heller kva som vil skje når toppen på produksjonen er nådd og det tek til å gå utforbakke. Men det ligg jo i botnen av det at olja er på veg til å ta slutt. Og korkje høghastighetstog eller bilar kan jo lagast utan ein heil del olje. Og verre; olje er også per i dag ein essensiell ingrediens i all slags høgteknologisk utstyr, og i kunstgjødsel (som gjer at landbruket kan støtta 7 milliardar menneske) og i medisin-produksjon. Vil det bety at når olja til slutt ein gong er oppbrukt vil me ikkje kunne produsera desse tinga lenger? Eller trur du ein kjem til å finna eit anna like fleksibelt og billig substans som kan overta rolla olja har i alle aspekt av det industrielle samfunnet? Ja, også solcellepanel, vindturbinar, vasskraft-turbinar, og vel dei fleste fornybare alternativa krever ei viss mengd olje for i det heile å koma på banen, er det ikkje slik? Viss dette stemmer, tenkjer eg slik at me ikkje bør diskutera bensinpris, men heller om det er rett å brenna opp ein ressurs som me er avhengige av for å kunna etablera eit oljeuavhenig samfunn eller for å produsera mat og medisinar i stor skala. Kva tenkjer du?
08/04/2008 at 05:59
Øystein: Mange takk for innspill. Du har helt rett i at drøfting av oljetoppen hører hjemme her. Jeg har bare ikke kommet dit ennå – dette er fremdeles en ganske ny blogg. Regner med å komme tilbake til det i nær framtid – følg med! 🙂