Som skribent med behov for å kunne plassere et editorvindu side om side på skjermen med kildemateriale (som regel via en nettleser), har jeg lenge ønsket meg en bredskjerm. Her om dagen hoppet jeg i det, stakk innom Digital Impuls (litt dyrere enn nettet, men du får varene pronto) og kjøpte en Acer P223W 22 tommer med 1680 x 1050 billedpunkters oppløsning. Jeg ble en anelse betenkt av “Vista Optimized”-klistrelappen på emballasjen, og det faktum at enkelte brukere har slitt med å få den til å funke under XP. På den annen side har skjermer og grafikkdrivere alltid hatt et element av hasard ved seg, og Linux gir bedre odds enn man skulle tro.
Som forventet klarte ikke Ubuntu å få mitt fem år gamle grafikkort til å gjenkjenne skjermoppløsningen ut av boksen, og allverdens mekking med grafikkoppsettsmenyen var nytteløs. Plan B er ikke vakker, men som regel effektiv: man åpner fila xorg.conf og redigerer den for hånd. I motsetning til Windows ligger de fleste drivere allerede i et Linux-system, det er simpelthen et spørsmål om å tvinge systemet til å oppføre seg pent om det ikke reagerer på vennlige forespørsler. I noen tilfelle er det noe herk, i andre handler det bare om å fjerne ekstra linjer som forvirrer grafikkortet, så også her.
Med denne xorg.conf-fila i bunnen trenger jeg bare å gå inn i menyen /System/Preferences/Screen Resolution og velge 1680×1050 for at den blanke skjermen (ja! jeg er helfrelst på blanke skjermer etter dette!) skal komme til sin praktfulle rett. Samlet innsats: ca 15 minutter, deretter kunne jeg konsentrere meg om den langt mer kompliserte oppgaven det er å finne skjermbakgrunner i breddeformat. Interfacelift har et veldig bra utvalg, og selvsagt kan man alltid søke på 1680×1050 i Flickr. Da finner man f.eks. dette fine julemotivet. 🙂