Siste setning fikk meg til å stusse litt første gang jeg så den. Men, for å sitere Andenæs & Wilbergs kommentarutgave av grunnloven (1983): “Grunnlovens påbud om at medlemmer av statskirken er forpliktet til å oppdra sine barn i kirkens lære, har i dag mistet sin rettslige betydning. Bestemmelsene står nå bare som en historisk erklæring om Riksforsamlingens syn i 1814. Men skolens formålsparagraf og religionsopplæring ivaretar langt på vei påbudet om en slik oppdragelse i kirkens lære.”

Ikke dårlig at vi ikke trenger å gå lenger enn til andre paragraf før vi får en lov som står “som en historisk erklæring.”

Jeg mener å huske at det var så sterke argumenter (eller argumentering) for at den loven inngår som en viktig del av britisk kulturhistorie, og å stryke den ville være å fjerne et kulturelement. Resultatet var at det var flertall for å la den bli stående.

Er ikke det britisk, så er ingenting britisk…

Alt godt, Gunda

De ansvarlige sjekket reglene, og han fikk glasset!

Og på vei ut fikk han en bot.

De som hadde sjekket reglene, hadde funnet en gammel regel om at kandidatene skulle møte opp med sverd!

Ville vært artig å se om vi har tilsvarende kjekke lover i Norge. Det vil forbause meg om ikke også vi har noen go’biter.

Og ang Jorunns kommentar, så trenger man ikke være språknerd for å lese den setningen veldig morsomt. (Eller kanskje jeg bare har for livlig fantasi … *se for seg dronningen av England komme skridende med et hvalhode dinglende bak*)