I bytte mot frislippet sørger en rekke samfunn for at opphavsmenn får vilkår som for utenforstående virker urimelige generøse. For å stille et motspørsmål: hvorfor i alle dager skal skattebetalerne via stipender og innkjøpsordninger finansiere produkter som i det store og hele har minimal interesse for den brede offentligheten, men som du og dine etterkommere likevel ønsker å profitere på i all evighet?

Opphavsretten er mer enn jus - den er også en sosial kontrakt. Når den praktiseres på måter som oppfattes som urimelige, vil motparten (konsumentene) ikke lenger føle seg bundet av kontrakten. Jamfør platebransjen.

Dette handler ikke kun om penger,men om å sikre at ditt produkt faktisk fortsetter si den formen og med de bruksmåter du ønsket. En annen ting er at man kunne blitt tvunget inngå avtaler emd andre etter en viss tid, men ikke slik at det automatisk går i det fri (les: gratis)

Er 70 år etter forfatterens død - jeg gjentar: markene har mesket seg på forfatterens kropp i sju tiår når rettighetene faller i det fri - “relativt få år”? Tør knapt tenke på hva du vil definere som et rimelig antall år…

Burde de samme regler gjelde for *alle* intellektuelle rettigheter? For eksempel varemerker?

Er det på tide at hvemsomhelst skal få lov til å begynne å selge “Coca Cola” i glassflasker med vridde bølger? Eller “Solo”? Eller fire påsmurte brødskiver under navnet “Kvikk lunch”?

I min samling sære utklipp har jeg en helsides reklame fra National Geographic årgang 1935, for “Unix” - et modulært bokhyllesystem med en modultype (derav navnet). Hvis dette var et reg.trade.mark (jeg vet ikke), burde rettighetshaverne kunne saksøke Bell Labs?

Eller andre typer intellektuell kapital: Hvor lang tid må det gå før andre kan ta i bruk et reklameslagord? “Ikke noe snikksnakk - Lerums hermetikk, takk!” (For yngre lesere: I originalen var det Bjellands hermetikk.)

Hva med ikke-eksisterende slagord: Kan Canon selge et lommekamera som er “Så enkelt at selv mor kan bruke det”? (”Alle” vet at Kodak brukte det i reklamen for de første Instamatic-kameraene på tidlig 60-tall, men ingen har inkassert de 100.000 kronene Kodak har utlovet til den som kan framvise en Kodak-reklame med denne teksten!)

Eller et logo/design: Kan du starte et filmselskap der alle filmene åpner med bildet av en brølende løve?

Eller skiller litteratur seg ut fra annen intellektuell kapital, slik at alle andre typer kan være beskyttet i ubegrenset tid, mens litteratur skal ubetinget være fritt fram for alle etter relativt få år? Hva er det i så fall som definerer “litteratur”?

Fra et annet felt: Musikk. En kjenning av meg har latt TONO inkassere avgiften for bruken av hans musikk. Han er forbannet på at han ikke selv kan gjøre hva som helst med sin musikk da - han kan ikke gi bort rettigheter til bruk gratis til alle de han kjenner. Fra TONOs side ville det bety tap av en inntekt de har basert driften sin på. Å gå utenom TONO, etter å ha gitt TONO styring over avgiftene, blir som å la sin fagforening kjempe fram en minstelønssats, og så selge sin arbeidskraft for under denne satsen - det undergraver hele institusjonen.

Opphavsrett på åndsverk er en tilsvarende institusjon (med lovens beskyttelse), som kan respekteres slik den er kjempet fram av de som har skapt verdiene, eller dem kan undergraves på ulike måter.

Poenget jeg vil ha fram er at det ikke helt sikkert at svaret er fullt så absolutt og entydig som det kan virke som ved første øyekast.