Det er John Scalzi som stiller spørsmålet: anta at du måtte velge å beholde enten katter eller ost på jorda. Velger du katter, forsvinner all ost på et blunk, velger du ost fordufter kattene i en liten (okei, en ganske stor) sky av pels. Nok en gang deles det ikke ut noen premie for å gjette hva jeg svarte. Dermed er det ikke sagt at jeg ikke vil savne Red Gloucester, Cheddar, Emmentaler, Jarlsberg, Gruyére, Parmigiani Reggiano, Brie med kumpaner dypt og inderlig. 
{ 2007 01 16 }
Blog posts in English
English RSS feed
Mads I | 16-Jan-07 at 5:00 pm | Permalink
La oss anta at dette var ein realitet - dette ville jo angå oss alle, sidan kun ein av tinga vil kunne eksistere. Det trengs ein demokratisk poll med påfølgande statistikk. Eg ville stemt på parmesan.
Eirik | 16-Jan-07 at 5:04 pm | Permalink
Okei, da det foreløpig 50 % katt, 50 % ost. Spenningen øker.
Pus | 16-Jan-07 at 11:41 pm | Permalink
Behold osten!
Eirik | 16-Jan-07 at 11:59 pm | Permalink
Ada og Linus: Pus ta’n!
Thomas | 17-Jan-07 at 8:28 am | Permalink
Jeg står definitivt på kattens side! (Laktoseintoleranse kan ha noe med saken å gjøre, men jeg tror jeg ville valgt det samme uansett!) Katter ruler!
Electra | 17-Jan-07 at 8:59 am | Permalink
Jeg stemmer på å beholde osten.
Men jeg kan strekke meg til å gi kattene en fair sjanse: http://www.jeffdeboer.com/Galleries/CatsMice/tabid/63/moduleid/396/viewkey/photo/photoid/5/Default.aspx
Kjell | 17-Jan-07 at 12:45 pm | Permalink
Hah, ingen tvil i havet: PUS! Mitt ‘rasjonelle’ argument: det finnes utrolig mye god mat både som fingermat til vin og kjeks, og brødskivepålegg, utenom akkurat ost. Katter er så til de grader unike i dyreverdenen i forhold til hva ost er i matverdenen!
Leste forresten et klipp i et gammelt Vi Menn om at funn av katteskjeletter og menneskeskjeletter i samme sedimentlag, like ved hverandre (under 1/2 m) i huler, viser at tamkatter og folk levde i symbiose allerede for vel 9 500 år siden. Hygge og varme i bytte mot frihet fra gnagerplagen (og kos!).
Eirik | 17-Jan-07 at 2:33 pm | Permalink
For ikke å snakke om koselig sosialt samvær når man arbeider! Ada og Linus pleier å komme inn til meg når jeg skriver - akkurat nå ligger Linus på radiatoren og myser mot meg, mens Ada sitter i vinduskarmen og og stirrer fascinert på snøflakene som daler ned utenfor.