Helge Torvund, Dagbladets diktspesialist på nettet, har begynt å utforske YouTube og finner den ene kulturperlen etter den andre. Artikkelen er morsom fordi den så tydelig er preget av begeistringen de fleste YouTube-brukere opplever når de tar nettstedet i bruk, finner ut at de kan plugge inn omtrent hva det skal være og få de mest utrolige treff:

Noko av det mest fascinerande er at ein kan kome over ting ein ikkje ante eksisterte. Då eg søkte på skulptøren Giacometti, dukka det opp ein utruleg dokkefilm om han. Ein vellaga historie om hans indre kamp i atelieret i Paris. Kva skal ein seia til slikt?

Velvel. Var en leder for Forfatterforeningen Torvund er medlem av, ville en sannsynligvis si at dette er lagt ut i strid med opphavsretten, og at det undergraver kunstnernes mulighet til å skaffe seg et anstendig levebrød. Eller man kunne si som Geir Rakvaag, at den samme opphavsretten kommer til å ta kverken på det fabelaktige kulturarkivet. For egen del vil jeg si at det er vanskelig å se for seg at man kan få et like rikt arkiv på noen annen måte, enn etter dette anarkistiske dugnadsprinsippet.
Nettopp det faktum at utvalget og opplastingen er overlatt til millioner av brukere med et minimum av overstyring, gir Helge Torvund så mye å velge i. Offentlig finansierte og styrte digitale arkiver, som film- og lydarkivet i Mo i Rana, er ikke bare begrenset av lovverk og ressurser, men også av mangelen på bredde og fantasi som ligger implisitt i ethvert toppstyrt system. YouTubes styrke ligger i at det er brukerstyrt- og drevet, og et mer underholdende eksempel på en smart mobb skal man sannelig lete lenge etter.