De siste årene har vi hatt en bred offentlig debatt med innvandrings- og flyktningepolitikk, religion, ytringsfrihet, menneskerettigheter og norsk kontra utenlandsk kultur som (ofte sammensausede) elementer. Jeg tror den enorme populariteten til “Typisk norsk” og økningen i salg av bunader er en del av den samme tendensen: konfrontert med det nye og ukjente blir folk genuint opptatt av hva det vil si å være norsk. Da blir det også nødvendig å diskutere ordenes innhold.

At definisjonene endrer seg med tiden er utvilsomt. Dagens definisjon av “amerikaner” er vid og inkluderende, men vi skal ikke mange tiår tilbake i tiden før vi finner HUAC, en komité i Representantenes hus som hadde til oppgave å etterforske “uamerikansk virksomhet” (ofte i betydningen medlemskap i det amerikanske kommunistpartiet).

Her ble begrepet “amerikaner” sett i videre ideologisk kontekst, ikke ulikt den tidsspesifikke definisjonen av “norskhet” vi hadde under krigen og i etterkrigsårene. En definisjon av “nordmann” vil uansett være flyktig, men jeg tror likevel den kan være oppklarende og verdifull.

Når vi hører at en ‘norsk statsborger’ er arrestert i Kurdistan, vet vi at han kalles så, fordi han ikke er ‘nordmann’ i én av ordets betydninger.

Selv er jeg norsk borger på Færøyene, og snakker ikke en gang færøysk, men jeg ville si ‘vi færinger’ i en fiskekrangel med Norge.

USA har sine definisjonsmotiver - hvis de definerte på samme måte som Norge, ville vel ‘American’ i visse sammenhenger bety ‘indianer’. Og ‘native American’ betyr ikke ‘native of the United States’.

Og jeg koser meg med at Kongen er ‘2.generasjons innvandrer’.