Ellen har utfordret meg til å fortelle hvordan jeg begynte å blogge, og det gjør jeg så gjerne. Det er ikke gitt at en profesjonell papirforfatter skal fatte interesse for blogging – i all hovedsak dreier det seg jo å om bruke tid på skriving som verken gir inntekt eller andre litterære plusspoeng. Nettpublisering hadde jeg riktignok drevet med siden midten av 90-tallet, men det dreide seg om hjemmesider av det statiske slaget med blinkende bannere og animerte GIFer. Dillete å vedlikeholde, men til gjengjeld krevde mitt første forfatternettsted bare oppmerksomheten min en gang i måneden eller så.
At jeg begynte å blogge såpass tidlig som jeg gjorde, må i stor grad tilskrives Jorunns innflytelse. Hun har alltid holdt seg bedre orientert enn meg om det hotteste på interveven, og lokket meg til å lese blogger på et tidspunkt da jeg hadde et * host * anstrengt forhold til fenomenet. Saken er den at Jorunn i sin tid var redaktør for nettidsskriftet “Kulturnett” (så grundig ødelagt det siste året at jeg ikke orker å peke til det), og hadde ansatt meg som spaltist (jada, jeg er også en av dem som traff sin bedre halvdel via jobben ;-). I mars 2002 skrev jeg en artikkel med tittelen “Signal til støy” (nå gjenopplivet fra de døde og lagt ut på ny), hvor jeg tok et generaloppgjør med bloggfenomenet:

Som mangeårig storforbruker av Internett ser jeg nå en nedslående tendens. Informative, profesjonelle nettsteder øker mye langsommere i antall enn personlige nettsteder. Resultatet er blant annet færre relevante treff i Google, eller mer støy og mindre signal om man vil. I dette perspektivet blir blogg-eksplosjonen bare nok et argument for mediahusenes og teleselskapenes visjon om et todelt Internett: et betalingsnett som gjør det lett å finne informasjon og underholdning av profesjonell kvalitet, og et gratis “såpekasse-nett” hvor alle babler i munnen på hverandre, men få er interessert i å lytte.

Ord det var vanskelig å bakke ned fra, kan man trygt si. At jeg likevel gjorde det, skyldes nok min evne til å skifte mening om argumentene er gode nok. Som i EU-spørsmålet så også i bloggspørsmålet – da jeg fikk sjansen til å studere blogger grundig over lengre tid, så jeg annerledes på saken – og knappe ni måneder senere var jeg klar til å poste mitt første innlegg i denne bloggen. Fordi jeg er alltid er på jakt etter måter å tjene penger som skribent, klarte jeg også å lage en sak av min omvendelse, og en halv bloggosfære frydet seg. Idag kunne jeg ikke tenke meg å være bloggingen foruten. Og jeg har oppdaget at det også gavner min øvrige skriving: i de lange periodene hvor andre oppdrag holder meg unna bokskriving, er det postingene her som holder fingrene varme.