Neopangea

neopangea-forside-liten.jpgSom TV2 Nettavisen fikk med seg, ble min siste bok nevnt under Cappelens høstlansering igår. Det dreier seg om mitt første skjønnlitterære verk, og er noe så uvanlig i norsk sammenheng som en “hard” science fiction-bok. Tittelen er Neopangea (et saftig hint om handlingen for min mer nerdete lesere), omslaget kan ses på denne veldig uferdige presentasjonssiden og lanseringen skjer om litt over en måned. Jada, jeg vet – samtidig med at jeg er er travelt opptatt med visse andre ting. Det blir en hektisk høst. ;-)

På den annen side er det godt å endelig se slutten på en prosess som har pågått et par års tid. Jeg er allerede blitt stilt det uunngåelige spørsmålet “Hva er forskjellen på å skrive faglitteratur og skjønnlitteratur?” flere ganger enn jeg har tall på, og kommer sikkert til å bruke litt plass på det i bloggen også. Spørsmålet er interessant og aktuelt: striden rundt Gaarders kronikk viser hva som kan skje når en forfatter ikke helt forstår hva det innebærer å krysse den viktigste av alle genregrenser. Om jeg har forstått det, må mine lesere bedømme. Det blir en spennende høst.

Share/Bookmark

13 kommentarer

  1. Spennende! Utfra coveret ser det litt ut som en barne-/ungdomsbok, stemmer dét? For det er jo SF&F sin skjebne i Norge å bli markedsført som barne- og ungdomslitteratur, uansett.

  2. Anders Thue says:

    Neopangea? Som i filmselskapet Neo-Pangea? Gleder meg uansett masse til å lese boken!

  3. Eirik says:

    Coveret er tilpasset målgruppen ungdom, og det er akkurat så cheesy som slike omslag skal være. Nå syns jo ikke jeg det er en vanskjebne å bli markedsført som ungdomslitteratur, all den tid jeg ikke skammer meg over å skrive for denne aldersgruppen. Ikke all SF blir markedsført slik, forresten: Hans Sandes “Hjernegråt”, Bringsværds “Web” og Bings “En gammel romfarers beretninger” er eksempler på romaner som både ble solgt og vurdert som voksenlitteratur. Hovedproblemet i mine øyne er at vi skaper så lite av denne litteraturen i Norge at det knapt er mulig å trekke generelle slutninger.

  4. Eirik says:

    Anders: Neopangea som i kontinentet. Mer enn det sier jeg ikke foreløpig. ;)

  5. Bravo, bravo! Hard SF er absolutt noe vi vil se mer av i den norske litteraturen!

    Men… kontinentene kommer ikke til å samles igjen før om ca. 250 millioner år. Likevel er det mennesker på omslaget. Tror ikke vi kommer til å se sånn ut da, om vi i det hele tatt overlever så lenge. Her det da være tidsreiser involvert? Håper du ikke holder oss på pinebenken så altfor lenge!

  6. Eirik says:

    Arnt Richard: du er så midt i min målgruppe at jeg får klump i halsen! :-) Du er også åpenbart for smart til at jeg tør hinte for mye, men okei da: se nøye på tegningen én gang til. Er det ikke noe mer der enn tre mennesker?

  7. Kjell says:

    Erik skriver: “Hovedproblemet i mine øyne er at vi skaper så lite av denne litteraturen i Norge at det knapt er mulig å trekke generelle slutninger.”

    Ja, ikke bare dét, men det har jo blitt oversatt så skuffende lite utenlandsk (hard) SF også, f.eks. til sammenligning med Sverige og ikke minst Danmark, at forlagsbransjen tydeligvis aldri har oppfattet markedet for dette, eller brydd seg om å utvikle det i utgangspunktet. Se bare på Fantasy-genren, hvor populær den har blitt de siste årene, til tross for at ikke heller den ble ansett for “seriøs” i Norge før i det siste.

    Ellers husker jeg med grensesprengende irritasjon at en nyansatt forlags-/bokklubbsjef for noen år siden sa i et intervju noe i nærheten av at hun “ikke hadde tid nok i livet sitt til å bry seg om science fiction”. Med slike nedlatende holdninger hos bokbransjens “makthavere” er det jo ikke rart at genren ikke har blitt særlig utbredt her i landet — Bing & Bringsværd, Ingar Knudsen Jr., Øyvind Myhre, Per G. Olsen og noen ganske få andre, er blitt de hederlige unntakene. Kan nevnes at Knudsen ikke solgte noe særlig før etter at han begynte å skrive Fantasy-bøker… (den forholdsvis populære Amasone-serien).

    En personlig liten sidebemerkning: Etter å ha lest Asimov’s “Keiserrikets fall” og “Erobreren” (de to første bindene av “Foundation”, for de som ikke visste det fra før; artig nok oversatt av Arne Treholt), måtte jeg fortsette på dansk for å få dekket mitt daværende utømmelige Asimov-behov (jeg var i ti-tolv-årsalderen, og leste ikke så godt engelsk den gangen).

  8. Eirik says:

    Kjell: Du har så rett, så rett. Jeg har i så måte alltid hatt fordelen av å være halvt britisk, og kunne dermed lese SF-litteraturens klassikere på originalspråket i ung alder. Jeg ser også forlagskonservatisme som en hovedårsak til at en genre som internasjonalt er så vital og bred, nesten helt er fraværende på norsk. Et av resultatene er en mangel på fornyelse på forfattersiden – mange av dem du nevner har vært med lenge, og som konsulent har jeg dessverre sett lite nyskapende fra unge forfattere.

    Derfor handler det ikke bare om å få utgitt bøker, men om å dyrke fram talentet som utvilsomt fins der ute. Vi kan ikke regne med at de etablerte forfatterskolene vil bry seg om en genre som i utgangspunktet har så lav status. Jeg har større tro på workshops etter amerikansk modell, og har lenge syslet med tanken på få til noe slikt her til lands.

  9. Kjell says:

    Hmm, har flg to bøker liggende noen år: “Zen in the Art of Writing” (Ray Bradbury) (Amazon.com) og “Writing Science Fiction” (Christopher Evans) (utgått).

  10. Eirik says:

    Takker for Bradbury-tips. Jeg har stor tro på skrivehåndbøker, både generelle og spesialiserte (“Writing Fantasy & Science Fiction” av Lisa Tuttle kan anbefales). Karakteristisk nok er det overveldende flertallet av disse bøkene amerikanske. Selvforbedringskulturen i USA har noen riktig gode sider. ;-)

  11. Kjell says:

    Vedrørende Arnt Richards spekuleringer: jeg ser jo i tillegg til hovedpersonene(?) tre-fire lett skorpionide(?) kjempeinsekter på omslaget, samt noe som kan ligne på termittuer, foruten den blanke, fine, kuleformede(?) rom-/tidskapselen(?). Og Neo-*Pangea* kan jo tyde på at vi fremdeles befinner oss på Jorden framfor på en annen planet. Prominent tilstedeværende insekter i science fiction hinter ofte om en generell menneske-knekkende katastrofe eller lang tids nedgang for menneskearten… Men normalt kledde folk ute under blå himmel ser ihvertfall litt positivt ut.

    En liten rågjetning: kan det være at personene på bildet *ikke* blir nødt/skremt til å “knerte” insektene? Jeg mener, det motsatte ville vært litt for klisjéaktig, ikke sant, Eirik? ;-) (for ikke å si, litt negativt, i disse krigstider)

    Vel, tror egentlig ikke jeg har lyst til å spekulere så mye mer. Kjøper/låner heller boken, og finner ut hvor langt på jordet jeg har vært i mine ville antagelser. :-) Er jo som tidligere nevnt ikke så ofte det kommer ut norsk science fiction. Tilslutt et lite delvis-utenfor-temaet gledesutbrudd: enn at NRK har begynt å sende Battlestar Galactica! (håper selve serien følger etter pilot-miniserien de alt har vist) :-) Uansett hvordan man vrir og vender på det, *kan* det jo også være med på å få fram litt mer interesse for den boklige og mer “seriøse” SF-genren?

  12. Eirik says:

    Kjell: Jeg våger som sagt ikke å si mer. Dere kommer bare til å avsløre hele plottet som jeg har strevd så lenge med. ;-) Ellers sto jubelen i taket her da NRK2 begynte å sende BSG – vi har sett sesong 1 og 2, og etter siste sesongavslutning gleder vi oss vilt til fortsettelsen. Den opprinnelige filmen husker jeg som virkelig dårlig, men denne nye versjonen er virkelig intelligent og gjennomtenkt. Hard/military SF på sitt beste.

  13. Anonymous says:

    når blo boka skrevet?? og utgitt+?

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.