Knapt er vi ferdige med saken om meteoren i Nord-Norge som ble til en atombombe (fjær, høns – jeg overlater regnestykket til deg), så melder Jærbladet om et mulig meteorittfunn i Orre på Jæren. Jeg har nettopp vært i Kanal24 og snakket med Bjørn Herigstad, som fant en to kilo tung og underlig utseende stein på gårdsplassen sin. Etter samtalen med ham er jeg enig med de andre som med større eller mindre faglig kompetanse har uttalt seg om saken: det kan dreie seg om en meteoritt.
Men det er umulig å si noe sikkert før steinen er undersøkt. Og ærlig talt: er det så vanskelig for forskerne mediene nå ringer rundt til å gjøre det eneste fornuftige, og henvise Bjørn Herigstad til dem her i landet som faktisk kan meteoritter? Ved Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo, som oppbevarer 12 av landets 13 kjente meteoritter, har man en forskergruppe som har spesialisert seg på emnet. Museet har også ansatt geologer som kan hjelpe til med å skille mellom metorittlignende steiner og ekte vare, og kan gi finnerlønn om meteoritten er ekte.
Etter en lang dag med mange telefoner til Herigstad, kom mitt forslag om å sende steinen til Naturhistorisk åpenbart overraskende på ham. Dette må delvis tilskrives at forskergruppen selv – som norske forskere flest – ikke har vært flink nok til å promotere sin eksistens. Men Knut Jørgen Røed Ødegaard bærer også en god del av ansvaret. Da hendelsen i Nord-Norge var i mediene, kunne han ha brukt sin prominente posisjon og godvilje i mediene til å henvise til mer kvalifiserte kolleger. Isteden valgte han å kjøre et sololøp – alle funn skulle rapporteres til ham personlig, og folk som var uenige med hans fortolkning av observasjonene ble avvist som uvitende.
Heller ikke i dagens intervju med Aftenposten klarer Ødegaard å få fram at det finnes andre som kan undersøke meteoritten: han oppfordrer Herigstad til å føre en kompassnål over steinen og rapportere tilbake til ham, Ødegaard. Han nevner finnerlønnen, men ikke hvem som har fullmakt til å dele den ut. L’astronomie, c’est moi. Men altså: skulle det dukke opp flere meteoritter, er det bare å kontakte Elen Roaldset, Johnny Skorve, Ørnulf Midtskogen eller Gunnar Raade fra Naturhistorisk museums meteorittgruppe. Epostadressen er nhm-museum krøllalfa nhm.uio.no. Det var her du leste det først. 😉
11/07/2006 at 21:43
Så på Dagsrevyen nå at de slettes ikke var noen meteoritt.
Da jeg så bilder av den tenkte jeg insitinktivt “den er da veldig kantete, hvordan kan den være det etter en hard tur gjennom atmosfæren?” To sekunder senere fortelles det at steinen ikke kan være meteoritt, da den er undersøkt av fagpersonell, og har alt for skarpe kanter. Gunnar Raade ved NHM sier han fastslo det samme etter å ha sett bilder på netter. Jeg vil her nevnte at min siste befatning med naturvitenskaplig utdanning var Naturfag på videregående midt på 90-tallet.
Så, spørsmålet er del nå om det var duden som faket, eller var det noen som kødda med ham. Ødegaard var i alle fall oppildnet fordi den den landet nært et hus, noe som jo er sjeldent. Kanskje nettopp det skulle fått noen varsellamper til å lyse? Nedslag i grusen i oppkjørselen, kort tid etter store medieoppslag om meteor?
11/07/2006 at 22:38
Det var bra at Raade kom på banen – han vet åpenbart nok til å vurdere meteoritter pr. foto. “Never check a good story” har nok en gang vært det rådende prinsippet, og etter to slike meteoritthistorier på kort tid er det på tide å etablere bedre rutiner. For egen del får jeg legge til at jeg ikke bare rådet Herigstad til å kontakte gruppa som Raade er med i, men faktisk også googlet ham på forhånd for å sjekke om han hadde vært borti lignende historier før. Null treff, så vi får anta ham uskyldig inntil det motsatte er bevist. 😉
14/07/2006 at 07:33
Mulig jeg tror for godt om mennesker. Men kan det være at det faktisk var en meteoritt som slo ned i grusen?
Og den to kilo tunge steien? Noe som ble slått opp da meteoritten traff grusen?
Kanskje en idé å grave opp hullet på nytt for å se etter rester av noe som kanskje falt ned fra himmelen?