Comments on: Evig litteratur min bakende http://newth.net/eirik/2006/01/27/evig-litteratur-min-bakende/ Fri, 05 Dec 2008 11:42:41 +0000 http://wordpress.org/?v=2.6.1 By: Eirik http://newth.net/eirik/2006/01/27/evig-litteratur-min-bakende/#comment-2841 Eirik Fri, 27 Jan 2006 16:36:23 +0000 http://newth.net/eirik/?p=2738#comment-2841 >Men jeg tror at hvis vi, i "likebehandlingens" ånd, velger å >eliminere *enhver* seleksjon, ethvert fokuspunkt, da blir hver >leser sittende som en ensom sjel på en isolert øy, uansett hvor >høy bokstabelen ved siden av ham er :-) Absolutt. Spørsmålet er hvem som skal velge hva som blir relevant: skal det være redaktøren i en bokklubb, en anmelder, en bibliotekar eller leserne selv? Alle former for seleksjon har sin verdi, men jeg merker at det nå er de nye, teknologidrevne mekanismene man finner på f.eks. Amazon som fascinerer meg spesielt. Når brukernes bevisste (og ikke fullt så bevisste) valg er med å på gi oss felles referanserammer, er resultatene ofte overraskende. Og av og til en anelse skremmende. :-) >Men jeg tror at hvis vi, i “likebehandlingens” ånd, velger å
>eliminere *enhver* seleksjon, ethvert fokuspunkt, da blir hver
>leser sittende som en ensom sjel på en isolert øy, uansett hvor
>høy bokstabelen ved siden av ham er :-)
Absolutt. Spørsmålet er hvem som skal velge hva som blir relevant: skal det være redaktøren i en bokklubb, en anmelder, en bibliotekar eller leserne selv? Alle former for seleksjon har sin verdi, men jeg merker at det nå er de nye, teknologidrevne mekanismene man finner på f.eks. Amazon som fascinerer meg spesielt. Når brukernes bevisste (og ikke fullt så bevisste) valg er med å på gi oss felles referanserammer, er resultatene ofte overraskende. Og av og til en anelse skremmende. :-)

]]> By: josteinb http://newth.net/eirik/2006/01/27/evig-litteratur-min-bakende/#comment-2840 josteinb Fri, 27 Jan 2006 16:16:04 +0000 http://newth.net/eirik/?p=2738#comment-2840 Jeg elsker gamle bøker og kan gå amok på antikvariater og bruktboksalg. Men... For faglitteratur er det årtier siden det på *noe* fagfelt ble umulig for ett menneske å kunne rekke over alt som publiseres, nær sagt uansett hvor snevert fagfeltet er, selv om man leser 24 t/døgn, 7 d/uke. Selv har jeg store vanskeligheter med å rekke over skjønnlitteraturen jeg allerede kjøper på salg og antikvariater (og en og annen ny bok). Jeg tenker med skrekk og gru på hvordan situasjonen ville være om jeg hadde likeverdig tilgang til alt som var utgitt, selv om vi begrenser det til skjønnlitteratur på norsk. Tar vi med engelsk blir det totalt håpløst, umulig å ha noe slags "oversikt". Vi måtte ha en "Google-lignende" søkemekanisme: "Gi meg forslag til bøker med moderat innslag av kjærlighet, foregår i varmt klima og tar opp eksistensielle problemer". Da har man to valg: Mekanismen kunne, som Google, gjøre en "ranking" etter eksterne kriterier -antall ganger boka var lest, antall kvalifiserte referanser - akkurat som salgstall og kritikker har fungert i hundre år, samme "mote-styring", samme siling. Selv om alle bøkene ville være å finne, ett eller annet sted i trefflista på mange tusen innslag, viser statistikk fra google at i mange-og-nitti prosent av alle søk går brukeren ikke lenger enn til den første skjermfullen med treff; man leser bestselgere. (Analogi: På biblioteket er det bestselgerne det er venteliste på, selv om biblioteket *kan* skaffe det aller meste av det som "står lenger ned på trefflista".) Eller, alt kunne behandles som "grått", med like stor sjans for å bli henvist til skitt som til kanel. "Demokratisk". De mange tusen treffene er tilfeldig ordnet, og mitt søk gir helt andre bøker på toppen enn om naboen gjør det samme søket. Eller jeg gjør samme søk neste dag. Ingen er utvalgt som "mer verdifulle", høyere prioriert, enn andre. Jeg er gammel nok til å huske da Familien Ashton ("A family at war") første gang ble vist på Norges *eneste* TV-kanal. En tid da du kunne diskutere menneskeskjebner med hvemsomhelst du traff på bussen, eller i drosjekø, eller i et coctail-party. *Alle* kjente skjebnene til Ashton-familien, alle hadde en felles referanseramme for sosial aktivitet. Det gikk altfor langt dengang - hvis du ikke fulgte med på Ashton ble du totalt isolert, sosialt sett. Når jeg i dag leser drøssevis av "sære" bøker, og nærmest av prinsipp utsetter bestselgere til etter at alt mediestyret har lagt seg, kan jeg knapt samtale om bøker med en sjel. Jeg refererer til den ene tittelen etter den andre (og sogar til forfattere), men får bare et helt tomt blikk tilbake: Hva slags bok er *det*?? Aldri hørt om! Når jeg til slutt gir etter og leser Da Vinci-koden (helt nylig), er alle andre ferdig med å diskutere den for lengst... Skal kjøpe Berlinerpoplene en av dagene, og jeg vet på forhånd at i neste coctail-party kan jeg bare kutte ut alt prat hvordan jeg opplevde den... Det blir helt feil om samtlige nordmenn må lese samme bok (eller se samme TV-serie) for å kunne forholde seg til hverandre sosialt. Men det blir like feil om fire millioner nordmenn leser fire millioner ulike bøker, og har *null* felles kulturelt grunnlag for verken sosial smalltalk eller mer dyptpløyende kommunikasjon. For å gi oss noe felles, noen "fokuspunkter", har vi i generasjoner hatt et utvalg klassikere, senere supplert av "denne månedens bestselgere". Noen vil kanskje si at "kultbøker" kan være en tredje gruppe. Kanskje vi trenger andre slike grupper, f.eks. "tidligere tiders bestselgere og klassikere" - det er like fullt en høyst snever (og motestyrt) seleksjon. Men jeg tror at hvis vi, i "likebehandlingens" ånd, velger å eliminere *enhver* seleksjon, ethvert fokuspunkt, da blir hver leser sittende som en ensom sjel på en isolert øy, uansett hvor høy bokstabelen ved siden av ham er :-) Jeg elsker gamle bøker og kan gå amok på antikvariater og bruktboksalg. Men…
For faglitteratur er det årtier siden det på *noe* fagfelt ble umulig for ett menneske å kunne rekke over alt som publiseres, nær sagt uansett hvor snevert fagfeltet er, selv om man leser 24 t/døgn, 7 d/uke. Selv har jeg store vanskeligheter med å rekke over skjønnlitteraturen jeg allerede kjøper på salg og antikvariater (og en og annen ny bok). Jeg tenker med skrekk og gru på hvordan situasjonen ville være om jeg hadde likeverdig tilgang til alt som var utgitt, selv om vi begrenser det til skjønnlitteratur på norsk. Tar vi med engelsk blir det totalt håpløst, umulig å ha noe slags “oversikt”.

Vi måtte ha en “Google-lignende” søkemekanisme: “Gi meg forslag til bøker med moderat innslag av kjærlighet, foregår i varmt klima og tar opp eksistensielle problemer”. Da har man to valg: Mekanismen kunne, som Google, gjøre en “ranking” etter eksterne kriterier -antall ganger boka var lest, antall kvalifiserte referanser - akkurat som salgstall og kritikker har fungert i hundre år, samme “mote-styring”, samme siling. Selv om alle bøkene ville være å finne, ett eller annet sted i trefflista på mange tusen innslag, viser statistikk fra google at i mange-og-nitti prosent av alle søk går brukeren ikke lenger enn til den første skjermfullen med treff; man leser bestselgere. (Analogi: På biblioteket er det bestselgerne det er venteliste på, selv om biblioteket *kan* skaffe det aller meste av det som “står lenger ned på trefflista”.)

Eller, alt kunne behandles som “grått”, med like stor sjans for å bli henvist til skitt som til kanel. “Demokratisk”. De mange tusen treffene er tilfeldig ordnet, og mitt søk gir helt andre bøker på toppen enn om naboen gjør det samme søket. Eller jeg gjør samme søk neste dag. Ingen er utvalgt som “mer verdifulle”, høyere prioriert, enn andre.

Jeg er gammel nok til å huske da Familien Ashton (”A family at war”) første gang ble vist på Norges *eneste* TV-kanal. En tid da du kunne diskutere menneskeskjebner med hvemsomhelst du traff på bussen, eller i drosjekø, eller i et coctail-party. *Alle* kjente skjebnene til Ashton-familien, alle hadde en felles referanseramme for sosial aktivitet. Det gikk altfor langt dengang - hvis du ikke fulgte med på Ashton ble du totalt isolert, sosialt sett. Når jeg i dag leser drøssevis av “sære” bøker, og nærmest av prinsipp utsetter bestselgere til etter at alt mediestyret har lagt seg, kan jeg knapt samtale om bøker med en sjel. Jeg refererer til den ene tittelen etter den andre (og sogar til forfattere), men får bare et helt tomt blikk tilbake: Hva slags bok er *det*?? Aldri hørt om! Når jeg til slutt gir etter og leser Da Vinci-koden (helt nylig), er alle andre ferdig med å diskutere den for lengst… Skal kjøpe Berlinerpoplene en av dagene, og jeg vet på forhånd at i neste coctail-party kan jeg bare kutte ut alt prat hvordan jeg opplevde den…

Det blir helt feil om samtlige nordmenn må lese samme bok (eller se samme TV-serie) for å kunne forholde seg til hverandre sosialt. Men det blir like feil om fire millioner nordmenn leser fire millioner ulike bøker, og har *null* felles kulturelt grunnlag for verken sosial smalltalk eller mer dyptpløyende kommunikasjon. For å gi oss noe felles, noen “fokuspunkter”, har vi i generasjoner hatt et utvalg klassikere, senere supplert av “denne månedens bestselgere”. Noen vil kanskje si at “kultbøker” kan være en tredje gruppe. Kanskje vi trenger andre slike grupper, f.eks. “tidligere tiders bestselgere og klassikere” - det er like fullt en høyst snever (og motestyrt) seleksjon. Men jeg tror at hvis vi, i “likebehandlingens” ånd, velger å eliminere *enhver* seleksjon, ethvert fokuspunkt, da blir hver leser sittende som en ensom sjel på en isolert øy, uansett hvor høy bokstabelen ved siden av ham er :-)

]]> By: Eirik http://newth.net/eirik/2006/01/27/evig-litteratur-min-bakende/#comment-2839 Eirik Fri, 27 Jan 2006 15:04:04 +0000 http://newth.net/eirik/?p=2738#comment-2839 Cory Doctorow har snakket om forfatternes gamblermentalitet i dette spørsmålet: den mikroskopiske sjansen for at akkurat _din_ bok er en uoppdaget klassiker med enormt kommersielt potensiale, oppveier allverdens statistikker som forteller det motsatte. Og nettopp derfor vil det bli så vanskelig for Google å gjøre bøker tilgjengelige om ikke selskapet vinner søksmålet sitt. Om de må be om tillatelse til å skanne hver eneste tittel, vil blotte henvendelsen fra selskapet ofte være nok til å utløse pengekrav fra rettighetshavere som øyner et håp om å bli den neste A.A.Milne... Cory Doctorow har snakket om forfatternes gamblermentalitet i dette spørsmålet: den mikroskopiske sjansen for at akkurat _din_ bok er en uoppdaget klassiker med enormt kommersielt potensiale, oppveier allverdens statistikker som forteller det motsatte. Og nettopp derfor vil det bli så vanskelig for Google å gjøre bøker tilgjengelige om ikke selskapet vinner søksmålet sitt. Om de må be om tillatelse til å skanne hver eneste tittel, vil blotte henvendelsen fra selskapet ofte være nok til å utløse pengekrav fra rettighetshavere som øyner et håp om å bli den neste A.A.Milne…

]]> By: Stig A http://newth.net/eirik/2006/01/27/evig-litteratur-min-bakende/#comment-2838 Stig A Fri, 27 Jan 2006 14:50:32 +0000 http://newth.net/eirik/?p=2738#comment-2838 .. og akkurat dette er et evig problem for historikere, har vært på noen jakter etter gamle bøker gjennom tidene som har vært umulige å få tak i, og noen som jeg har måttet bestille særtrykk av fra arkivert mikrofilm (!) til et par dollar per side... Et "abandonware"-system for digitale bøker hadde vært fine saker, med print-on-demand og den slags. .. og akkurat dette er et evig problem for historikere, har vært på noen jakter etter gamle bøker gjennom tidene som har vært umulige å få tak i, og noen som jeg har måttet bestille særtrykk av fra arkivert mikrofilm (!) til et par dollar per side…

Et “abandonware”-system for digitale bøker hadde vært fine saker, med print-on-demand og den slags.

]]>