Jeg har i lengre tid stort sett brukt elektroniske utgaver av de tradisjonelle redaktørstyrte verkene, og de er like uegnet som Wikipedia til bruksområder som bukk eller til pressing av blomster. På den annen side kan man jo håpe på at de oppdateres oftere.

Det innbundne, allmenne oppslagsverket er høyst problematisk, ikke minst fordi det fetisjeres til det absurde i en del miljøer, jamfør den ekstatiske lanseringa av Store norske. En gjentatt innvending mot Wikipedia er at artiklene er under kontinuerlig endring. Men det motsatte er problemet med innbundne leksika: Verden forandrer seg mens artiklene står stille.

“The errors, too, while serious, were arguably less egregious than one in the first volume, which declared California to be an island.”

Problemet er ikke kunnskapsverkene, men at et alt for stort antall journalister, lærere, foreldre og andre har et nokså ukritisk forhold til de store og tykke oppslagsverk.

En stor fordel ved de beste av de tradisjonelle kunnskapsverkene er at de holder orden på sine kilder og kildehenvisninger. Det kan være langt verre å identifisere kilder i Wikipedia, og dette er en svakhet som etter min mening ikke oppveies av fordelen med usedvanlig rask oppdatering.

Det som er langt mer interessant er om modellen Wikipedia bruker på sikt medfører at publikum blir flinkere til å ta kontakt med utgivere av de tradisjonelle kunnskapsverkene når de finner feil, og ikke minst om Wikipedia medfører at de tradisjonelle utgiverne blir flinkere til å rette opp sine feil. I så fall har kunnskapens verden tatt et betydelig skritt i riktig retning.

(Ja, jeg gjentar meg selv. En god ting kan imidlertid sjelden gjentas for ofte.)