Da jeg tok hovedfag var dette i stor grad en uaktuell problemstilling. Vi jobba med VAXer som det jevnlig ble tatt backup av, og som i tillegg kjørte ultrastabile VMS. I overgangen fra et system med terminaler og sentralisert datalagring til PCer og Macer burde kurs i gode sikkerhetskopieringsrutiner for ansatte og studenter være obligatorisk (om ikke lovpålagt). Det handler jo ikke bare om tid og frustrasjon for den enkelte, men også om samfunnsmidler som går tapt…

Dog: det finnes jo de som kan hjelpe til med slikt ( f.eks. http://www.ibas.no og http://www.vogon.no ) — tror ikke data tapt ved ‘ordinær’ harddiskformattering er av de vanskeligste tingene å grave fram igjen (hvis det da ikke er brukt ‘tung’ spesialprogramvare ved slettingen).

Jeg støtter helhjertet opp om forslag til at offentlig støtte til enkelte typer arbeid kun utbetales mot deponering av sikkerhetskopi.

Poenget mitt var dette med forskjellen på å kjøpe utstyr og å bruke det.

Til Kjell: “Dødlinje” brukes så definitivt. Og takke f… for det, når alternativet er noe så departementalt og grått som “tidsfrist”! Ellers tar også jeg sikkerhetskopier etter prinsippet “bring ‘em on”: storm, oversvømmelser, brann, innbrudd - jeg vil kunne hente frem jeg har gjort fra 1990 frem til siste månedsskifte. I mindre dramatiske tilfelle vil jeg kunne hente fram alt jeg har gjort frem til klokka 12 eller 17 hver dag.

Hvilken lov? Jeg antar det er Murphys lov du tenker på her.

Det er forresten ikke så lenge siden jeg hjalp et lite firma med å kjøpe utstyr for å sikkerhetskopiere data. Dessverre viste det seg at dette utstyret ble brukt svært sjelden. Det holder med andre ord ikke å kjøpe.

Senere hadde jeg nytte av min ‘belte og bukseseler’-holdning da jeg under ingeniørstudiet på 90-tallet tok to ekstrakopier av en prosjektoppgave (tremanns gruppeoppgave — desto mer viktig), og opplevde at både originalen _og_ en av de to sikkerhetskopiene hadde tatt kvelden før oppgavepresentasjonen (5 1/4 tommers disketter). Man kan jo si at min særs redundans-baserte oppførsel mtp kopiering ikke akkurat ble svekket etter den hendelsen…

Eh — trodde ordet ‘tidsfrist’ var det (mest/eneste) kurante på norsk i den aktuelle betydningen (dødlinje brukes jo i fotball, men…). Er det slik at ‘dødlinje’ er vanlig språkkutyme i forfatter-/journalistkretser?