er på nattbordet for tiden, oppå Donna Tartts “The Little Friend”, som jeg bare ikke kommer inn i. Jansson er en av mine absolutte favorittforfattere, og tåler gjenlesing i enestående grad. Jeg vet faktisk ikke hvor mange ganger jeg har lest Trollvinter siden jeg åpnet boka for første gang som tiåring, men åpningssetningene griper tak i meg hver eneste gang: “Himmelen var nesten svart, men snøen var lysende blå i måneskinnet. Havet lå og sov under isen, og langt nede mellom røttene i jorden drømte alle småkrypene om våren.”
11/11/2003 at 09:00
Tiltredes! En av mine favoritter, har fremdeles en originalversjon liggende et eller annet sted. Poesi i prosaform, stillferdig og underfundig og svært morsom. Som A.A.Milne før Disney fikk tak i ham.
11/11/2003 at 09:18
Tove Jansson er en av de største forfatterene noensinne! Min favoritt, Pappan och Havet, er vidunderlig i sin blanding av melankoli og livsglede. Alle bøkene hennes er reseptfrie anti-deprisiva.
11/11/2003 at 09:34
Et av de stoltere øyeblikkene i mitt liv fant sted på bokmessen i Bologna i Italia ifjor vår. Da besøkte jeg standen til mitt italienske forlag, Salani Editore, som også utgir Tove Jansson (og Rowling og Gaarder og… ;-). Forlaget hadde dekorert standen med malerier av sine forfattere oppi og rundt store trær, og jeg var malt liggende på bakken med himmelvendt, beundrende blikk, under greina som Tove Jansson satt på. Jeg måtte jo bare fortelle at maleren hadde truffet helt perfekt, uten noensinne å ha møtt meg.
11/11/2003 at 11:55
Har akkurat begynt på “Trollvinter” som godnattabok til Anders. Han er 2 år og 10 måneder, så han forstår riktignok ikke alle ordene, men valgte den selv ut på biblioteket. Likevel er den kveldens høydepunkt for ham!
11/11/2003 at 12:30
Når vi er inne på høytlesingsbøker: har du prøvd å lese Svein Nyhus’ “Lille Lu” for sønnen din, Ellen? Nyhus (som forøvrig er mannen til Gro Dahle) har laget en nydelig liten fortelling og illustrert den selv. Den fungerer også fint som høytlesingsbok for voksne, forøvrig. 🙂
11/11/2003 at 20:55
Skal notere meg tittelen. Navn som Lille Lu, Ba og Bulibar høres sjarmerende ut.
18/11/2003 at 22:08
Tilbake til Eiriks startposting: eh, hvorfor begynte du å lese Donna Tartt-boken du nevnte? Er inntil videre (kun kort tid) medlem av The English Bookclub, og har vel egentlig via deres info/reklame-blækker fått et ‘über-kommerst’ og kvalmt trendy inntrykk av fr[k/u] Tartt (dog, det kan godt være kombinasjonen mine fordommer og den sleskt glossy og blurb-ete reklamen/markedsføringen fra EBC, og ikke damen selv, det går på her, bare for å ha nevnt det…).
18/11/2003 at 23:06
Fordi Tartts debutroman, “The Secret History”, ganske enkelt er genial i sin genre. Tror mye av hypen omkring bok nummer to skyldes at det gikk så lang tid før den kom, og at forfatteren var så anonym. Gjennombruddet hennes kom omtrent samtidig med at nettet ble populært for alvor, og jeg kan huske å ha gjennomsøkt njusgrupper på jakt etter nytt om det neste Tartt-prosjektet. Denne boka er dessverre ikke bare langdryg, men også så stor og tjukk at den er vanskelig å ha med seg på reise. Nok et argument for bærbar med avtagbar skjerm, det. 😉
20/11/2003 at 03:27
Kan det være at vi her snakker om et klassisk tilfelle av “den vanskelige andreboka”? Nå gjelder jo det prinsippet dessverre på en rekke områder, ikke bare enkeltpersons-prosjekter som de fleste romaner — som du sikkert vet er det overmåte viktig å være på vakt ved planlegging, oppstart og tidlige faser av prosjekt nr 2 etter et vellykket prosjekt nr 1; typiske case-historier forekommer eksempelvis i fleng fra “IT-industrien”…
23/03/2004 at 20:11
Må bare si at det er knallbra at det finnes flere voksne Tove Jansson fans! Det er ikke alle som ser symbolene hennes. Sitter og skriver en særoppgave om Tove Jansson. Fortsett å les Mummi! Mummimamma lenge leve!