er et begrep som brukes om et berømt eksperiment utført av psykologen Stanley Milgram på 1960-tallet. BBC skriver om eksperimentet, og om en ny versjon utført via epost. En forskergruppe ved University of Columbia i New York ba 61 168 tilfeldig utvalgte personer om å sende epost videre til 18 personer i 13 land. Som i det opprinnelige forsøket skulle man ikke sende eposten direkte, men til den personen man trodde befant seg nærmest målet for meldingen.


Riktignok var det svært få av meldingene som nådde fram, men de som gjorde det bekreftet resultatet av Milgrams opprinnelige forsøk: i snitt ble epostene videresendt mellom fem og sju ganger, det vil si via drøyt seks mellomledd (“degrees of separation”).

Man kan selvsagt spørre seg hva som er poenget med slik forskning. For en som har skrevet om konseptet (i boka “Tallenes verden”) er det mest interessante (bortsett fra å leke seg med filmspill av typen Six degrees of Kevin Bacon) at det forklarer forbløffende sammentreff av typen: “midt ute bushen i Australia møtte jeg en fyr som er gift med kusina til naboen”.

Avstandene mellom folk er langt kortere enn vi gjerne forestiller oss, og de er enda kortere i et lite land. Få norskinger er mer enn to håndtrykk fra dronningen eller statsministeren, for eksempel. Skulle du komme til å gi meg et håndtrykk, har du hilst på en som har hilst på statsministeren en gang. (Håndtrykket hans var slapt, forøvrig:).