Denne helga har stort sett gått med til tre ting - å være totalt oppslukt av Harry Potter 5, sniffing

Jeg ville aldri drømme om å si at HP-bøkene var skadelige, og jeg liker dem som sagt selv. Det jeg reagerer på, er dels et ubegrunnet syn på lesing av tjukke bøker som _godt i seg selv_, og dels smaks- og kulturrelativismen som ligger implisitt i denne holdningen. Det underlige er at voksne ikke nøler med å stille kvalitetskrav til tv-programmer, videospill eller maten unger skal konsumere, mens det tydeligvis gjelder andre regler for bøker. Det sier seg selv at en bokforfatter reagerer på slikt!

1. BARN TRENGER LESETRENING
Datteren min er akkurat ferdig med første klasse og har lært seg å lese - men det krever MYE arbeid og innsats! Hun kan lese nesten hva som helst men bruker mye tid på det og dersom det ikke er veldig spennende blir det for slitsomt for henne etter en setning eller to.

For henne (og jeg antar for andre barn som lærer å lese) er det helt opplagt lesetrening som trengs for at de skal kunne lese raskt. Aurora kan umulig lese Harry Potter - eller noe annet mer høyverdig (hva er mer høyverdig barnelitteratur da?) selv nå, selv om hun kanskje kan dekode hvert enkelt ord. Hun vil måtte øve seg i mange, mange, mange timer på enklere tekster før hun er i stand til å lese så mye.

Rent bortsett fra spørsmål om kvalitet er vel dette gjengs for barn som lærer å lese? Aurora er relativt tidlig ute som har knekket lesekoden før hun er syv. Jeg antar at det fins mye eldre barn som fortsatt ikke orker å lese en hel bok, ikke fordi de ikke vil kunne forstå innholdet, men rett og slett fordi det er for krevende, for slitsomt, å LESE? Jeg vet at jeg selv hadde glemt hvor mye ARBEID det er å lese inntil jeg så Aurora slite med det.

Jeg tror at det er det at jeg som barn leste hundrevis av Enid Blyton og Nancy Drew og Bobsybarna bøker som gjør at jeg nå leser smertefritt og automatisk.

2. ER DET SÅ ILLE MED UNDERHOLDNING DA?

Jeg leser fortsatt skvip, jeg, og elsker det. Jeg leser de rosa bestselgerne de selger på flyplasser - ikke Margit Sandemose (foreløpig) men Marian Keyes og sånt no, sånne bøker som fyker fort av gårde og ikke alltid har helt sammenhengende språk og det er VIDUNDERLIG å lese en 600-siders bok på en dag av og til.

Harry Potter liker jeg også godt. Jeg syns det er bra litteratur, jeg. Det er godt skrevet, syns jeg, i hvertfall i original, jeg har ikke lest oversettelsen. Plottet er både spennende og sammensatt. Store temaer diskuteres på måter som fungerer for barn - for eksempel er Dementorene en fantastisk metafor for depresjon, akkurat som de derre hva de heter, bømenn tenker jeg på dem som, som du kun kan trylle bort ved å latterliggjøre dem, det er en flott metafor for mye annet som plager både barn og voksne i hverdagen.

Og jeg er litteraturviter så det så!
3. INFANTILISERING?

Jeg liker godt å lese barnelitteratur - men jeg gjorde det neste aldri før jeg selv fikk barn og det ble legitimt sånn sett. Nå leser jeg også ung voksen litteratur bare for meg selv i tillegg til å lese høyt for Aurora, og det er en sann nytelse.

Jeg syns vi skal ha like stor respekt for barnelitteratur som for voksenlitteratur - i hvert fall i utgangspunktet. Å kalle det infantiliserende å lese barnelitteratur i tillegg til voksenlitteratur er jo som å erklære barndommen vår som irrelevant. Det er den ikke!

Så til “Altså, barns lesing er bra, uansett formål og grunn. Er vi enige om det?” Tja, det kommer an på om vi mener det samme. For meg virker det igjen som om du ikke vil ta i betraktning kvaliteten på det som leses. Et kulturrelativistisk ståsted innebærer i praksis en underkjennelse av barnelitteraturens krav på å bli vurdert etter kvalitet. Ikke nok med det: det du ser ut til å si, er at barnelitteratur heller ikke har stor innflytelse på sine lesere. Om du virkelig mener at litteraturen er med på å forme lesernes sinn (som barnebokforfatter er jeg nødt til å tro det), kan du umulig ha et nonchalant forhold til hva slags bøker som leses.

Jeg ser ikke produksjon, men konsumpsjon, som et viktig argument for alfabetisme. Man blir temmelig utafor i et samfunn om man ikke behersker de kulturelle arenaene i en viss grad. Man havner utenfor i jobbmarkedet, i utdanningsmarkedet og i kompetansekonkurransen. Om HP-bøkene kan motvirke dette, om ikke for alle, så for noen, så tror jeg det er av stor verdi.

Du har trekker mine efaringer i tvil som grunnlag for konklusjonene mine. Ja, de har ikke stor vekt som grunnlag for altomfattende generaliseringer, men det motsatte er vel kanskje like vanskelig å bevise?

Når det gjelder USAs anafabetisme og innovasjon, tror jeg at man bør ta en titt på de som står for innovasjonen og forskningen, og se hvordan det står til med lesningen der. USA har svært store grupper som står fullstendig utenfor både når det gjelder lesing av barnelitteratur og innovasjon og forskning. (Måles forskning og innovasjon pr. kapita også?)

Jeg er ikke ute etter å påstå at HP er god for landets økonomi (annet enn økt salg i bokhandler), men derimot for den personlige lesing og leseopplevelse. Om Harry Potter ikke er Stor Litteratur, så vil mange mennesker mene at bøkene gir Store Leseopplevelser, og hva er best? Jeg er spent på om HP-bøkene overlever denne generasjonen med barn og unge og om de blir lest av HP-generasjonens barn. For den store testen er vel egentlig hvor lenge HP-bøkene overlever som litteratur lest av mange, og om de har en like banebrytende funksjon for motvillige lesere som de har i dag.

Eirik har bitt seg merke i Jennie Bristows artikkel Harry Potter and The Meaning of Life, hvor hun går til

Hva angår betydningen for verdiskapningen i landet, er argumentet ditt problematisk. Ja, det er en viss sammenheng mellom alfabetisme og velstand ( jamfør http://hdr.undp.org/reports/global/2002/en/indicator/indicator.cfm?File=indic_277_1_1.html ). Men sammenhengen mellom lesing av barnebøker og velstand er ikke like tydelig. I USA er produksjonen og dagliglesingen av barnelitteratur lavere enn i Norge, men samtidig ligger landet langt foran oss hva angår innovasjon og forskning. Singapore knuser forøvrig både Norge og USA som eksportør av høyteknologi, men har også langt høyere analfabetisme.

Dermed er det ikke sagt at ikke lesning kan spille en positiv rolle for samfunnsutviklingen, bare at argumentet om at Harry Potter er bra for landets økonomi sannsynligvis ikke holder vann.