isfnugg
etterbyrd fra urskyen
faller
gjennom endeløs tomhet
mens lungefisken møysommelig vrikker seg opp på land
dinosauren ser tusen solers lys
apen tar sine første vaklende skritt gjennom gult savannegress
faller
til den blåhvite skiven fyller halve himmelen
hvitglødende gjennom jonosfæren
nordlysets frosne rike
med flammende kjølvann
et glimt av håp