2050

Physicsworld skriver om et av de mer interessante forslagene til geoengineering eller terraforming av Jorda: å øke skyenes evne til å reflekere sollys (det kalles reflektiviteten eller albedoen) ved å pumpe ørsmå dråper av saltvann opp i skylaget. Det er John Latham ved National Center for Atmospheric Research in Boulder, Colorado som foreslår dette, og han mener man på denne måten kan “oppheve” virkningene av en fordobling av CO2-nivået i atmosfæren om nødvendig.

Latham foreslår å bygge 1500 skip, hver på 300 tonn, som styrer seg selv automatisk og som drives fram av 20 meter høye sylindere kalt Flettner-rotorer. Rotorene fungerer som et mer effektivt alternativ til seil, og kan samtidig brukes til å lede saltholdige dråper opp i luften via mikroskopiske dyser. Energien som trengs til å pumpe vannet lager man ved hjelp av vindturbiner.

Hvis skipene fungerer som modellene tyder på, vil man få en lokal nedkjøling rundt skipene. Derfor mener Latham at det er lurt å teste dem ut i områder som allerede rammes av global oppvarming, som i Arktis eller nær korallrev. Hvert skip vil koste mellom 10 og 20 millioner kroner, og flåten kan gradvis bygges opp i takt med behovet.

Dette sees også på som den store fordelen med prosjektet. I motsetning til andre geoengineering-tiltak, som forslaget om å sende speil opp i verdensrommet eller pumpe svoveldioksid opp i atmosfæren, har dette lave startkostnader og ingen kjente bivirkninger. Om det skulle vise seg at mer havvann i skyene ikke gir de ønskede resultatene, kan man alltids skrote båtene.

Nettstedet Rule Forty Two har tatt for seg en rekke forfatteres og framtidsforskeres forsøk på å si noe om framtiden, og resultatet er til tider riktig morsomt. Ifølge forfatteren av artikkelen, Gavin Edwards, treffer en framtidsforsker som John Naisbitt relativt godt i boka Megatrends fra 1982, med en treffrate på 60% av spådommene for 80-tallet.

Der Naisbitt bommer mest, sier Edwards, er når han lar sine egne ønsker for framtiden komme for tydelig fram - et vanlig problem i denne bransjen. Edwards påpeker også at Naisbitt suksess i stor grad skyldes at han baserer seg på Alvin Tofflers bestselger Future Shock, som klarte å identifisere en rekke av de sosiologiske trendene som kom til å forme tiårene etter 1970.

Min egen favoritt-futurist, forfatteren Arthur C. Clarke, kommer godt ut av det med sin bok Profiles of the Future fra 1963. Ikke på grunn av treffraten, som “bare” er på 39 %, men fordi han identifiserer de to viktigste fallgrubene for enhver futurist: mangel på oppfinnsomhet (som fører til at man ikke forutser uvented oppfinnelser og oppdagelser) og mangel på mot (som fører til at man ikke våger å gå “linja ut” i sine forutsigelser).

H.G. Wells er en annen kjent skribent som på visse områder treffer forbløffende godt, som når han i 1933 “så” at Annen verdenskrig ville starte i 1940. Likevel er det nok David Goodman Croly som er mest interessant her. Croly omtales som “den største profeten du aldri har hørt om”, og skrev en fast spalte om sine tanker for framtiden i et eiendomstidsskrift i New York. I 1888 utga han boka Glimpses of the Future, der han trekker opp sine perspektiver på det kommende århundret.

Blant Crolys fulltreffere er Første verdenskrig (startet av Tyskland), USAs og Russlands framvekst som stormakter, Indias frigjøring før 1950, at skilsmisse blir utbredt og akseptert, stemmerett for kvinner, elektrisitetens rolle som erstatter av dampmaskinen, mekanisk gjengivelse av bilder og framveksten av en kultur der kunstnere og underholdere blir gjenstand for en nærmest religiøs dyrking.

Kilder:
- Gavin Edwards: Welcome to the Future
- Wikipedia: David Goodman Croly - Wikipedia, the free encyclopedia
- Wikipedia: Future Shock - Wikipedia, the free encyclopedia
- John Naisbitts hjemmeside

Reuters melder at den store indiske bilprodusenten Tata Motors skal lansere en elektrisk versjon av storselgeren Indica i Norge innen et år. Tata Motors samarbeider med Grenlandsfirmaet miljøbil, og har valgt Norge fordi vi her er kommet lengre enn de fleste i utbygging av ladepunkter for elbiler. Den elektriske Indica-modellen, skal etter sigende få en rekkevidde på opp til 17 mil, som gjør den langt mer interessant enn tidligere elbilmodeller.

Denne saken er også interessant i et videre perspektiv. Tata ble i 2005 rangert som verdens 20. største bilprodusent, men firmaet vokser raskt og satser bredt. I sommer vakte Tata internasjonal oppsikt med to saker: lanseringen av “verdens billigste bil”, Tata Nano (som visstnok også skal komme i elektrisk versjon), og oppkjøpet av Jaguar Land Rover. Britiske medier tok oppkjøpet tungt: å bli kjøpt opp av tyskere eller japanere er ille nok, men et indisk firma ingen hadde hørt om?

Dette kan nærmest kalles “invers globalisering”. Den globaliserte verdensøkonomien, med fri flyt av kapital, ideer og mennesker, er av mange blitt sett på som et prosjekt som først og fremst gavner firmaer og regjeringer i det rike nord. Kinas og Indias vekst de senere årene er et eksempel på en ny og viktig trend: tidligere mottakere av utviklingshjelp som har vokst seg rike nok til å kunne gjøre oppkjøp i de tidligere giverlandene. Hvor smertefullt dette kan oppleves i det rike nord, vil vi i Norge oppleve når en av våre nasjonale stoltheter blir forsøkt kjøpt opp av et kinesisk, indisk eller brasiliansk firma.

Kilder:
- Reuters-meldingen: Yahoo News
- Nettavisen: Ny elbil lanseres i Norge
- Tata Motors homepage
- Wikipedia: Tata motors
- Wikipedia: Tata Nano

De siste dagene har jeg snakket mye om hvordan datamaskiner til fem hundre kroner eller mindre kan komme til å endre verden, fordi de gjør det mulig for millioner av medlemmer av den nye middelklassen i Kina og India å komme seg på nettet. ASUS Eee, den lille bærbare som ble lansert til rundt tusenlappen i Asia, satte standarden, og nå følger et kinesisk firma opp med en bærbar til $98, HiVision miniNote.

Maskinen er utstyrt med trådløsnettverk, 1GB lagringsplass, en liten skjerm på 7 tommer, 3 USB-porter og en minnekortleser. Med en så lav pris er det åpenbart ikke mulig å betale for en Windows-lisens, og derfor er maskinen utstyrt med gratissystemet Linux. Dette er ikke en maskin du kan spille tunge dataspill på, men vanlig nytteprogramvare som nettleser, epost og tekstbehandler er forhåndsinstallert.

Timbuktu Chronicles skriver om babawatoto.com, et nettsted som kan erstatte mange av tjenestene som leveres av pengeoverføringstjenester som Western Union. Via Babawatoto kan kenyanere i f.eks. Norge betale skolepenger, kjøpe vouchere som kan byttes i matvarer eller drivstoff, eller kjøpe ringeminutter til mobilen til slektninger i hjemlandet. Alt man trenger for å bidra er et debitkort eller kredittkort, og mottakerens telefonnummer og adresse.

Med enkel teknologi hopper man effektivt bukk over et ofte svært ineffektivt og korrupt bankvesen. Den store mobiloperatøren Safaricom lar allerede sine kunder sende ringeminutter via SMS, noe som har ført til at mobilen er blitt et alternativt betalingsmiddel i fattige områder. I Norge er muligheten til å utføre banktjenester via mobilen et artig alternativ, i land som Kenya kan det bli en viktig drivkraft i økonomien i tiårene framover.

Worldmapper er et nettsted som drives og utvikles av ansatte ved bl.a. universitetet i Sheffield i England, og som bruker verdenskartet til å vise statistiske opplysninger av ulike slag. Ideen er å vise hvert lands bidrag til statistikken ved å forstørre eller forminske landet på kartet. Eksempelet nedenfor viser Jordas befolkning i 2050, der man lett kan fastslå hvilke land som kommer til å ha størst befolkning.

Det finnes nå rundt 600 kart på nettstedet, med statistikk over alt fra matproduksjon og dødsårsaker til transport og økonomi. Og best av alt: innholdet på nettstedet er lagt ut under en Creative Commons-lisens, som i dette tilfellet innebærer at du kan bruke alle kartene til ikke-kommersielle formål (undervisning, skoleoppgaver, på ditt private nettsted osv), så lenge du passer på å si hvor du fant kartet.