2050

Google Earth er et gratisprogram som lar deg fly virtuelt over hele Jorda og se på satellittbilder, kart, tredimensjonale modeller av bygninger og byer, og til og med vende blikket oppover mot himmelen. I utgangspunktet er Google Earth et fabelaktig eksempel på de mange avanserte programmene med høy pedagogisk potensiale, som solsystemsimulatoren Celestia og planetarieprogrammet Stellarium.

Men dette er bare begynnelsen. For Google Earth har også utviklet et filformat som lar brukere lage data som kan integreres i selve programmet. Formatet heter KML, en forkortelse for Keyhole Markup Language, og er det samme for Google Earth som HTML er for nettlesere. Det vil si at du legge til ny informasjon og interaktivitet i Google Earth, rett og slett ved å lage din egen KML-fil og la brukerne klikke på den.

Google Earth Gallery inneholder en rekke gode eksempler på pedagogisk bruk av KML-filer, som en grafisk gjengivelse av hva som skjer hvis havet stiger som følge av global oppvarming, en oversikt over oljeforbruket fra land til land og befolkningstettheten Jorda rundt. Google Earth har til og med en egen innebygd flysimulator (tilgjengelig via Tools-menyen), som kan gi nok en spennende innfallsvinkel til å utforske geografibaserte data.

Kilder:
- Google Earths hjemmeside: Google Earth
- Oversikt over KML-filer: Google Earth Gallery
- Noen framtidsrelevante filer: Verdens oljeforbruk, havstigning, avskoging og befolkningstetthet
- Yr.no har en KML-fil med norske værdata
- Slik lager du din egen KML-fil: KML Tutoria
- Wikipedia: Google Earth
- Celestia og Stellarium

Et israelsk høyteknologfirma har utviklet et hjelpemiddel som fungerer etter noenlunde samme prinsipp som insektenes eksoskjelett eller ytre skjelett. Den 41 år gamle israeleren Radi Kaiof har ikke vært istand til å gå ved egen hjelp etter at han ble skadet under tjeneste i hæren, men kan nå bevege seg uten rullestol takket være to brede, mekaniske skinner som er festet til beina.

Produktet markedsføres under navnet ReWalk, og inneholder motorer, batterier, sensorer og en datamaskin som analyserer brukerens bevegelsesmønster. Ved hjelp av komplekse matematiske formler beregner datamaskinen hvordan skinnene skal bevege seg. Brukeren velger ulike bruksmodi ved hjelp av en fjernkontroll på armen - om han skal gå i trapper, sette seg eller gå framover. Planen er å starte salget av ReWalk i 2010, til en pris på rundt 100 000 kroner.

Kilder:
- Wikipedia: Eksoskjelett
- Argo Medical Technologies: ReWalk
- Daily Mail: Paralysed man walks again thanks to Robocop-style exoskeleton

Richard MacManus skriver interessant om ti kommende trender på verdensveven:

1. Den semantiske veven: Hvordan skape metadata som lar datamaskiner forstå og bruke data på en helt ny måte
2. Kunstig intelligens: Amazons Mechanical Turk er et eksempel på menneskelig innsats som kombineres med avansert programvare
3. Virtuelle verdener: Second Life er et av eksemplene, hvilket kan få noen hver til å tvile
4. Mobile nettjenester - iPhone er ikke til å unngå, selvsagt
5. Oppmerksomhetsøkonomi: ideen om at kunder får tjenester i bytte mot sin oppmerksomhet - vi har bare såvidt sett starten på nettannonseeventyret
6. Nettsteder som nettjenester: Istedenfor kun å tilby informasjon i form av tekst og bilder, har delicious også programsnutter (APIer) som lar deg remikse - er det dette som blir web 3.0?
7. Video og TV på nettet: YouTube er bare begynnelsen
8. Rike internettapplikasjoner: Adobe AIR Air viser hvor mye man kan få til uten å måtte installere programvare på egen maskin
9. Internasjonalisering av veven: Kina og India vil uunngåelig gjøre nettet mindre engelsk
10. Personlig tilpassede nettjenester: Last.fm kombinerer din musikksmak med valgene til alle sine andre kunder, og resultatet er personlig på en helt ny måte

MacManus har også skrevet om ytterligere 10 webtrender, forøvrig.

Mange av dagens hovedtrender peker i retning av en langt mer turbulent verden i tiårene framover. Oljemangel, klimaendringer og befolkningseksplosjon kan alle hver for seg eller sannsynlig i samspill, skape kriser som også vil være smertefulle også i det rike nord. Spørsmålet man kan stille seg er hvor godt forberedt vi vil være om en virkelig stor krise rammer oss.

Om dette årets reaksjoner på bensinprisen er noe å gå etter, er det kanskje grunn til å bekymre seg. Det føyer seg inn i et mønster av misnøye, på tross av rekordhøy velstand og sosial trygghet: vår levestandard skaper åpenbart forventninger det skal svært mye til for å innfri. Og mye tyder på at holdningen videreføres til neste generasjon, jamfør denne uttalelsen fra barnepsykolog Egil Launes til Dagsavisen nylig:

Vi oppdrar barn som blir materialistiske og som blir opptatt av hva de skal ha og hva de har krav på, men som vet ganske lite om hva det vil si å yte og vente. Dermed er vi på vei til å skape barn som mister en del grunnleggende kunnskaper, sier han og advarer mot utviklingen når forbruksbarna blir voksne.

Fenomenet er globalt, selv om drivkreftene bak er ulike. I Kina har man “de små keiserne”, enebarna som fulgte av ettbarnspolitikken, og som nå har fått rykte på seg som bortskjemte og kravstore. I Storbritannia og andre vestlige land forteller lærere om et økende antall ustyrlige elever, som er eksperter på forhandlinger med foreldrene og vant til å få viljen sin. Lenger opp i systemet klager arbeidsgivere over det samme.

Nå kan man peke på at ungdom alltid er blitt sett på som lat og unnasluntrende av eldre generasjoner. Men om vi virkelig står overfor en Generation Me som aldri har opplevd materiell nød, som tar økonomisk vekst og teknologisk framgang for gitt, og som drives av ønsket om selvrealisering og umiddelbar tilfredsstillelse av lyster, kan det åpenbart få konsekvenser om våre valgmuligheter blir begrenset.

Et spørsmål jeg ofte får i forbindelse med mine forelesninger er: hvordan vil det gå med demokratiet i framtiden? Politisk utvikling er notorisk vanskelig å forutsi, men det er ikke vanskelig å se for seg økende politisk turbulens, med hyppige regjeringsskifter og framvekst av mer eller mindre ekstreme populistpartier.

Vi ser allerede slike trender, og hoveddrivkreftene bak dagens utvikling - demografi og energi, eksemplifisert ved migrasjonsbølgen fra fattige land og den høye oljeprisen - vil styrke seg i tiårene framover. Å finne gode løsninger på disse problemene blir ikke enkelt. Det vil kreve tid, hvilket i sin tur vil kreve tålmodighet fra velgernes side. Og det er her forventningene og holdningene vi ser idag, kan komme til å bli avgjørende.

KILDER
- Per Espen Stoknes: Forholdet mellom økonomisk vekst og lykke-indikatorer (PDF-fil, 11 sider)
- Dagsavisen: «Ingenting igjen å ønske seg»
- Wikipedia: Little Emperor Syndrome
- BBC: Teachers warn of spoilt children
- Stavanger Aftenblad:«Lat og uansvarlig ungdom»
- A Class Act Blog: 10 characteristics of Generation Me

The Oil Drum: Wikipedia Megaproject Update: Et prosjekt som bruker Wikipedia til å kartlegge alle planlagte store oljeletingsprosjekter, slik at man får oversikten over mulig framtidig produksjonstakt. Foreløpig tyder de innsamlede dataene på et kraftig fall i dagsproduksjonen etter 2012-2015.

Carbon Farming Being Tested As a Way to Store CO2 in Soil: Karbonfarming handler om å dyrke jorda på en slik måte at det bindes opp mer CO2 enn normalt. US Geological Survey og UC Davis leder et prosjekt for å utnytte våtmarksområder til å lagre CO2.

Potential Alzheimer’s, Parkinson’s Cure Found In Century-old Drug: Science Daily melder at metylenblått, et stoff med et vidt bruksfelt innen medisin, kjemi og biologi, ser ut til å være et effektivt bremsemiddel på Alzheimer og andre nevrologiske lidelser.

Tata Nano Electric: Verdens billigste bensinbil kan også bli verdens billigste elektriske bil, melder EcoGeek. Den indiske produsenten samarbeider nå med et fransk firma om å utvikle et system som kombinerer batteridrift med komprimert luft.

Technology Review: Desalination Made Simpler: Forskere ved University of Texas at Austin og Virginia Polytechnic Institute har utviklet et filter som er langt mer tolerant for klor, som er en essensiell del av prosessen med å avsalte havvann. Det kan føre til billigere og enklere avsaltingsverk i deler av verden som mangler fersvkann.

The Ultimate Off Grid Computer: Selskapet Aleutia utvikler en datamaskin som forbruker 8 Watt (mot 30-50 W for en bærbar, og 300 for en vanlig stasjonær PC), som er bitte liten og tolerant for støv, varme og røff behandling. Maskinen er svært billig, og kjører selvsagt Linux.

Strategy Page melder at US Air Force (USAF) for første gang konverterer en hel jagerskvadron fra bemannede fly til ubemannede robotfly. Den gamle arbeidshesten F-16 skal byttes ut med MQ-9 Reaper. I motsetning til det mindre ubemannede flyet Predator, som kan avfyre raketter men først og fremst brukes til reknognosering, er Reaper å regne som et fullverdig kampfly. Med et vingespenn på 22 meter kan Reaper frakte en nyttelast på opp mot halvannet tonn og holde seg i luften i 14 timer.

Kostnadsnivået er et viktig argument for å sette inn robotfly. En F-16 koster tre ganger så mye i innkjøp som en Reaper, og er langt dyrere i drift. Sistnevnte bruker langt mindre bensin, kan holde seg mye lengre oppe i luften av gangen, og utsetter ikke USAFs personnell for noen som helst fare. Store deler av kontrollsystemet kan plasseres i USA, hvor operatører kan fjernstyre flyet. Reaper er hovedsaklig beregnet på angrep mot bakkemål, men det arbeides nå med en rekke robotfly som kan fylle andre roller i framtiden.

Kilder:
- Strategy Page: The Rise Of The Droids
- Defenslink: Unmanned Aerial Vehicles
- Wikipedia: MQ-9 Reaper
- Konseptdesign for framtidig robotfly: Unmanned Combat Air Vehicle (UCAV)