2050

Gas 2.0 omtaler en rapport fra Massachusetts Institute of Technology (MIT), som spår at det det vil være mulig å kutte drivstofforbruket i USA med 30-50% i løpet av de neste tre tiårene. Til å begynne med kan det gjøres ved å gå over til mindre og mer effektive biler, og hybridbiler. Etterhvert mener studien at plugginnhybrider og kanskje også hydrogendrevne brenselsceller vil bidra til å redusere forbruket og utslippene kraftig.

Men studiens forfattere gjør det helt klart at effektivisering av teknologien ikke er nok. I en lang overgangsperiode vil alternativene til bensin produsert av olje, som etanol, biodiesel eller bensin produsert av tjæresand fra Canada, gi en minimal reduksjon i utslippene. Og ingen enkeltteknologi kan løse alle problemer. Derfor må det satses på bred front for finne flere bærekraftige løsninger.

En slik løsning kan være det tidligere omtalte lyntoget i California, som ifølge produsenten kan gjøres fullstendig CO2-nøytralt om man driver det med elektrisitet fra fornybare energikilder. Gitt at hele togsystemet som vil binde San Fransisco, San Diego og Los Angeles sammen, vil forbruke 1 % av delstatens elektrisitetsproduksjon, virker dette målet helt realistisk.

Og kommer vi en dag til å se at robotdeler blir så gode at også funksjonsfriske vil ønske å kjøpe seg en “oppgradering?” Det er spørsmålene som stilles i den tankevekkende filmen over.

Glen Hiemstra på Futurist.com skriver om årsakene til og ringvirkningene av det historiske fallet på verdens børser igår. Hiemstra peker på tre hovedårsaker til det vi alle nå rammes av: friere tilgang til kreditt etter 11. september 2001 førte til at det ble for lett å gi lån til dårlige låntakere, finanssektoren er de siste tyve årene blitt en virksomhet som i stadig større grad har basert seg på kreative pengeplasseringer og - sist, men ikke minst - er boliglånskrisen også et uttrykk for at sparsommelighet har gått av moten. Altfor mange amerikanere har bygd langt større hus enn de noensinne vil trenge - for lånte penger.

Årsakene er børskrakket er delvis er utilsiktede bivirkninger av velmente tiltak. Lettere tilgang på kreditt ble sett på som nødvendig for å stimulere økonomien i kjølvannet av terrorangrepene i 2001. Å heve levestandarden ved å gi flere mulighet til å kjøpe hus er et verdig tiltak, men den direkte konsekvensen er blitt at færre får den samme muligheten i årevis framover.

Hiemstra spår mange år med fall i boligprisene, og ser ikke bort fra at boligprisene ikke vil komme tilbake til dagens nivå på en generasjon om oljeproduksjonen topper seg i løpet av det nærmeste tiåret. Svaret på disse problemene er åpenbare: man må forvalte penger på en mye smartere måte enn hittil, USA må igjen satse på hjemmebasert produksjonsindustri og den gamle dyden sparsommelighet må få en renessanse.

Ikke et veldig oppmuntrende budskap, men direkte rosenrødt sammenlignet med bildet som tegnes av Jim Kunstler i Clusterfuck Nation. Kunstler er USAs ledende rikspessimist, og har lenge varslet at USAs økonomi vil bryte sammen. Hans argument er at amerikanernes livsstil, som er finansiert med billig olje og tilgang på kreditt uten basis i reelle verdier, ikke er bærekraftig og dermed dømt til undergang. Han stiller et interessant spørsmål i sin siste bloggposting:

At issue now will be the question of legitimacy in all its human social dimensions. Is our money legitimate? Is the authority of our elected officials legitimate? Are our values and ideas legitimate? These are the things that will determine what kind of future we find ourselves in.

Oljebloggen The Oil Drum griper fatt i et annet aspekt ved finanskrisen. Hittil har man snakket mye om koblingen til boligmarkedet, men hvilken rolle spiller utviklingen på olje- og energimarkedet? Her er et par mulige årsaker til at oljeprisene nå faller:

(2) As the companies who speculated in the oil market (all of them, not just the particular ones having problems today) try to unwind their positions because of margin calls, they drive down the price of oil in the futures market. That is likely why we are seeing declining oil prices, at a time when fundamentals would say they should be rising.

(3) As the price of oil and food rises, people have less money to pay debt of all kinds. This has contributed to the rising mortgages defaults, and is helping to drive down home prices. This is very closely tied to problems of banks and other financial institutions.

Los Angeles Times skriver om et forslag som ble lansert på en årlig klimaendringskonferanse (Climate Change Research Conference) i California nylig: siden det er velkjent at lyse bygninger reduserer behovet for luftkondisjonering fordi de reflekterer sollys, burde en massiv kampanje for å utstyre de 100 største byene på kloden med hvite hustak og lys betong istedenfor mørk asfalt, føre til at den globale oppvarmingen bremses.

Hvite og avkjølende hustak i Sousse, Tunisia

Den samme virkningen er velkjent fra naturen, der is, snø og skyer senker temperaturen ved å reflektere sollys tilbake mot verdensrommet. I California har man hatt påbud om hvite tak på forretningsbygg siden 2005, og fra neste år skal nye boliger også være utstyrt med lysreflekterende tak. Ifølge forskning ved Lawrence Berkeley National Laboratory kan et tak på drøyt hundre kvadratmeter gi en nedkjølingseffekt som tilsvarer et kutt i CO2-utslipp på 10 tonn.

Skalert opp til verdens 100 største byer, ville slike tiltak kunne gi en nedkjøling tilsvarende 44 milliarder tonn CO2, som er mer enn klodens samlede, årlige utslipp.Ifølge Hashem Akhbari, en av fysikerne bak studien, vil man også oppnå to ander viktige ting: man reduserer behovet for luftkondisjonering og energiforbruket, og en reduksjon av lufttemperaturen i byene vil også gjøre smogproblemet mye mindre.

I stor skala er dette et tiltak som definitivt kan klassifiseres som geoengineering. Men i motsetning til forslagene om å sende opp speil i verdensrommet, pumpe atmosfæren full av svoveldioksid eller generere kunstige skyer, kan dette gjennomføres ved å bruke teknikker som mennesker i varme deler av verden allerede har utnyttet i tusenvis av år.

(Via tips fra Olav Anders Øvrebø)

Nettstedet Ecogeek skriver om en konsepttegning av et pyramideformet bygningskompleks med plass til én million mennesker, som skal presenteres på en eiendomskongress i Dubai i oktober. Utviklerne av konseptet understreker at byen skal være karbonnøytral og i størst mulig grad selvforsynt med energi, og i tillegg være istand til å håndtere sitt eget avfall. Og alt skal skje innen en flate på 2,3 kvadratkilometer.

Dette er ikke første gang man foreslår å bosette folk i kjempebygninger (japanerne ser ut vil å være særlig tiltrukket av tanken), og det blir sikkert ikke den siste. Det er selvsagt ikke vanskelig å peke på ulempene ved å samle så mange mennesker på så lite plass: støyplagene, smittefaren, risikoen for sosial forslumming og - kanskje ikke minst - faren for at innbyggerne utvikler psykiske plager av å bo så tett på så mange mennesker, døgnet rundt.

Men fordelene er også mange. Man sparer svært mye energi til oppvarming ved at de fleste innbyggerne vil dele tak, vegger og gulv med naboene. Fordi hele byen kan nås til fots kuttes energibruken til transport dramatisk - det lille behovet folk måtte ha (vesentlig heiser og rulletrapper) drives med elektromotorer. Det er også mye lettere å gjennomføre sentraliserte miljøtiltak når alle bor på ett sted, og ikke minst: sivilisasjonen tar mye mindre plass på denne måten.

I en verden der mesteparten av den levelige delen av landjorda allerede er satt av til menneskelig bruk, vil hver eneste kvadratkilometer som ikke brukes av mennesker, være til nytte for andre organismer. I diskusjonen om miljø og klima har vi lett for å glemme virkningen av befolkningseksplosjonen: det blotte faktum at vi blir rundt 75 millioner flere av oss hvert år, betyr at vi fortrenge stadig flere av våre medskapninger.

Kilder:
- Ecogeek: Om Ziggurat-byen
- Inhabitat: X-SEED 4000 - japansk supertårn med plass til en million innbyggere
- Wikipedia: Shimizu Mega-City Pyramid, med plass til 750 000 innbyggere
- The Oil Drum: Global Land Use - om hvordan vi bruker landjorda
- New Scientist om hvor mye jord som er dekket av veier: Concrete jungle

Physicsworld skriver om et av de mer interessante forslagene til geoengineering eller terraforming av Jorda: å øke skyenes evne til å reflekere sollys (det kalles reflektiviteten eller albedoen) ved å pumpe ørsmå dråper av saltvann opp i skylaget. Det er John Latham ved National Center for Atmospheric Research in Boulder, Colorado som foreslår dette, og han mener man på denne måten kan “oppheve” virkningene av en fordobling av CO2-nivået i atmosfæren om nødvendig.

Latham foreslår å bygge 1500 skip, hver på 300 tonn, som styrer seg selv automatisk og som drives fram av 20 meter høye sylindere kalt Flettner-rotorer. Rotorene fungerer som et mer effektivt alternativ til seil, og kan samtidig brukes til å lede saltholdige dråper opp i luften via mikroskopiske dyser. Energien som trengs til å pumpe vannet lager man ved hjelp av vindturbiner.

Hvis skipene fungerer som modellene tyder på, vil man få en lokal nedkjøling rundt skipene. Derfor mener Latham at det er lurt å teste dem ut i områder som allerede rammes av global oppvarming, som i Arktis eller nær korallrev. Hvert skip vil koste mellom 10 og 20 millioner kroner, og flåten kan gradvis bygges opp i takt med behovet.

Dette sees også på som den store fordelen med prosjektet. I motsetning til andre geoengineering-tiltak, som forslaget om å sende speil opp i verdensrommet eller pumpe svoveldioksid opp i atmosfæren, har dette lave startkostnader og ingen kjente bivirkninger. Om det skulle vise seg at mer havvann i skyene ikke gir de ønskede resultatene, kan man alltids skrote båtene.