Hvorfor 2050?
Det meste av det vi trenger av kunnskap og teknologi for å skape en bærekraftig framtid finnes allerede, eller er under utvikling.
År 2050, midtveis i et århundre som tegner til å bli turbulent og dramatisk, er nært nok til at flertallet av dem som lever idag vil oppleve det. Målsetningen med 2050-bloggen er ikke å forutsi den nære fremtiden (til det finnes det foresightmiljøer og trendanalytikere), men å følge brede og langsiktige utviklingstrekk som kan bli viktige i årene fram mot 2050. I prinsippet er det umulig å si hva som vil bli viktig, i praksis har vi en rekke trender som sannsynligvis vil vedvare i tiår framover, og som dermed gir oss noen av rammebetingelsene for fremtidens verden.
1. Verdens befolkning øker stadig. Begrepet “befolkningseksplosjon” brukes ikke like ofte som før, men er i praksis like relevant. I 2007 øker befolkningen med omlag 2 mennesker per sekund, hvilket vil si 60-70 millioner nye verdensborgere i året. Fra dagens anslagsvis 6,6 milliarder forventes tallet å vokse til mellom 9 og 10 milliarder i 2050.
2. Befolkningsutviklingen er ulik i fattige og rike land. Det meste av befolkningsveksen før 2050 vil komme i fattige land, og i mange rike land kan befolkningen gå ned. En “eldrebølge” i den rike verden, og overskudd på unge i den fattige, vil med stor sannsynlighet føre til arbeidsmigrasjon i resten av århundret. Innvandringsdebatten vil fortsatt være en helt politisk potet i overskuelig framtid, med andre ord.
3. Den globale ressursbruken er ikke bærekraftig. Dels er dette et spørsmål om skala - alle på Jorda skulle leve som vi gjør i Norge, trenger vi seks jordkloder til - og dels om fornybarhet. Olje er det mest åpenbare eksempelet på en ikke-fornybar ressurs som vil være mangelvare innen 2050, noe som i sin tur vil tvinge fram store endringer.
4. Økosystemet er under sterkt press. Tross noen suksesshistorier de senere årene (som redningsaksjonen for ozonlaget), utvikler verdens miljø seg i hovedsak i negativ retning. Klimaendringer, befolkningspress, forbruksvekst, nedhugging av skoger, overfiske, jorderosjon og vannmangel vil sannsynligvis føre til at vi i 2050 er midt oppe i den største artsutdøingen på 65 millioner år. Ressurskriger og millioner av klimaflyktninger er et sannsynlig resultat.
5. Verden globaliseres. Mennesker, penger og ideer flytter seg med større letthet enn noensinne. Alt tyder på at det vil fortsette i lang tid framover.
6. Verden urbaniseres. I 2050 vil sannsynligvis mer enn 2/3 av alle mennesker være bybeboere. Det fokuseres ofte på forslumming av storbyer i den tredje verden, men urbaniseringen har også positive bivirkninger: mennesker som bor tett på hverandre i bysamfunn krever mindre plass og energi, og er lettere å nå med nye tiltak.
7. Vitenskap og teknologi driver mye av samfunnsutviklingen. Det har aldri eksistert flere forskere på Jorda i enn i 2007, og land som satser tungt på forskning og ingeniørfag leder an i verdensøkonomien. Områder som blir viktige i årene framover er bio-, nano- og informasjonsteknologi, samt energiteknikk.
8. Det gjennomsnittlige utdannelsesnivået øker. Trenden i retning av økt alfbetisme, høyere utdanning og lettere tilgang på informasjon vil fortsette. Arvtakerne til billig og energisnål informasjonsteknologi som OLPC-prosjektet vil sørge for at internett i langt større grad enn idag virkeliggjør visjonen om et globalt informasjonsnettverk.
9. Økonomisk, politisk og militær makt flytter mot sørøst. Gjennom flere tiår er sør- og østasia blitt stadig viktigere i for verdensøkonomien, med Japan, Taiwan og Korea som foregangsland, og Kina og India som de store drivmotorene. De to sistnevnte landene satser stadig mer på forskning og utvikling, hvilket også vil gi dem større militær og politisk tyngde.
Usikkerhetsmomenter
Enhver prognose kan kullkastes av uventede utviklingstrekk, begivenheter eller teknologiske gjennombrudd.
1. Vil den økonomiske veksten fortsette? Verden har ikke opplevd en langvarig stagnasjon på mange tiår, og den store depresjonen ligger 70 år bak oss. Men kan den nåværende “lange boomen” fortsette, eller får den en eller flere kraftige knekker fram mot 2050?
2. Hvilke teknologiske og vitenskapelige gjennombrudd får vi? Satsingsområder som nano-, bio-, informasjons- og energiteknologi kan avføde oppdagelser som gir til like dramatiske endringer som oppfinnelsen av bilen og den elektriske lyspæra.
3. Hvor pålitelige er klimaprognosene? I 2007 hadde Jordas gjennomsnittstemperatur holdt seg stabil i sju år (kloden ble altså ikke varmere i denne perioden), men samtidig tydet bl.a. issmeltingen i Arktis på at klimaet endret seg raskere enn forventet. Dette er et hint om at klimaet kan gi oss mange overraskelser i årene framover, selv om gjennomsnittstemperaturen øker.
4. Er demokratiet stabilt? Vår styreform er ung i historisk perspektiv, og derfor har vi liten erfaring med demokratiske løsninger på langvarige, dype kriser. Hvordan velgerne i framtiden vil håndtere utfordringer som f.eks. en årelang tørkekatastrofe, et globalt virusutbrudd eller masseinnvandring av klimaflyktninger, gjenstår å se.
5. Kan vi få en ny storkrig? I skrivende stund er det 62 år siden forrige verdenskrig ble avsluttet, og det er liten grunn til å tro at vi er på vei mot en ny. Men det fins fremdeles titusener av atomstridshoder på jorda, antall atommakter vil øke i årene framover, sammen med mulige krigsårsaker som ressursmangel, klimaendringer og overbefolkning.
6. Hva skjer om vi rammes av en pandemi? I takt med at befolkningen på Jorda vokser, forflytningen av mennesker øker og verdens skoger hogges ned, øker sjansene for at vi kan rammes av en global pandemi. Hvis en slik hendelse rammer en økonomi som allerede sliter med virkningene av oljemangel eller klimaendringer, kan skadene bli dype og langvarige.
