Norges areal dekket av solceller dekker verdens energibehov
Denne figuren viser stort areal man må dekke med fotovoltaiske celler (solceller som produserer elektrisitet) for å dekke hele Jordas behov for energi. I 2008 var arealet som trengtes 10 % større enn Norges landareal, i 2030 trengs et areal tilsvarende Spania. Fordelen med solceller er at de godt kan ligge i ørkenområder, der de er til minimal sjenanse for mennesker og dyr. 18 % av Saharas areal kan dekke hele Europas energibehov, f.eks.
Ulempen med solceller er at de i lang tid fremover vil være kostbare og ressurskrevende å produsere. De vil ikke levere strøm om natten, og derfor trengs det også enorm batteri- eller varmelagringskapasitet i tillegg. Kartets påstand om at denne satsingen vil bli karbonnøytral må dermed tas med en solid spade salt. Men det kartet demonstrerer er at kloden vår har plass til alternative energikilder, også de som er mye mer plasskrevende enn de konvensjonelle.
Nå blir de glade nede på Scanwafer…
Spørsmålet er vel også om det i det hele tatt finnes nok drivverdige forekomster av de skjeldne jordmetallene som kreves i stadig mer elektronikk av dette slaget…
Hvis det begynner bli mangel på metallene eller andre råvarer vil substituttmaterialer rimelig sikkert bli funnet, eller måter for å utvinne elller utnytte metallene bedre. Det er ytterst skjelden en lovende teknologi ender opp i en blindgate pga av binding til uhensiktsmessige råstoffer. Det er hauger av alternativer som i dag ikke er så gunstige, men som kan bli det i fremtiden. I verste fall vil solenergi kunne utvinnes via andre metoder enn solceller for rå kraftproduksjon (men de er for praktiske til å forsvinne for dingsopplading).
Tradisjonelle solvarmeanlegg er jo også i utvikling, ja. Her er jo også energilagringsmediet for natterstid direkte involvert i prosessen (smelta salt i mange av anleggene). Fotovoltaiske celler produserer strøm direkte, og videre produksjon nattestid blir litt vanskeligere i disse kraftverkene. Ikke uoverkommelig, dog; det er flere metoder som kan nyttes for opplagring. Overskuddskraft kan benyttes til å pumpe vann opp i reservoarer i tilkkoplede vannkraftanlegg, en kan nytte noe av strømmen til å varme salt eller noe annet egnet til et varme-el kraftverk eller en kan satse på en revolusjon i batteriteknologien (her forskes det mye om dagen).
18 % av Sahara er vel litt feil? På bildet står det 18 times less – det skulle tilsi omtrent 5-6 %.