Om solceller og skalerbarhet
Salon.com besvarer et fornuftig spørsmål med et interessant svar: hvorfor kan man ikke bare bygge solcellepaneler nok til å dekke USAs elektrisitetsbehov? Tallene for effektiviteten av fotovoltaiske solcellepaneler varierer endel, men endrer ikke konklusjonen: hovedbegrensningen ligger i tilgangen på rent silisium. Tar man utgangspunkt i de forventede produksjonstallene for silisium i 2012, vil tolv års verdensproduksjon gå med til å dekke hele USAs elektrisitetsbehov, som selvsagt bare er en del av landets samlede energibehov.
Høygradig silisium trengs også av andre land enn USA og til andre produkter enn solceller, som minnebrikker i datamaskiner. Et slikt prosjekt er dermed urealistisk, og løsningen blir å ikke satse på én teknologi alene. Strøm fra solceller kan blant annet suppleres med andre solbaserte energikilder lik dem som foreslås i Desertec-prosjektet eller planen for å gjøre USA til et solenergiland innen 2050 som nylig ble skildret i Scientific American.
Dette er et godt eksempel på problemet med skalerbarhet, som man ofte støter på i teknologiutvikling. Verdens laboratorier er fulle av smarte prototyper som ikke resulterer i brukbare produkter, fordi konseptet av ulike årsaker (som markedspris, ressurstilgang eller teknisk kompleksitet) ikke lar seg gjennomføre i stor skala. Av alle de tre nevnte årsakene vil sannsynligvis ikke hydrogenbilen bli bensinbilens arvtaker. Teknologisk elegant, men lite skalerbar.
